Salmos 81
1 Exultai a Deus, nossa fortaleza: jubilai ao Deus de Jacob.
Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
2 Tomai o saltério, e trazei o adufe, a harpa suave e o alaude.
Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
3 Tocai a trombeta na lua nova, no tempo apontado da nossa solenidade.
Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
4 Porque isto era um estatuto para Israel, e uma ordenança do Deus de Jacob.
For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
5 Ordenou-o em José por testemunho, quando saira pela terra do Egito, onde ouvi uma língua que não entendia.
Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
6 Tirei de seus ombros a carga; as suas mãos foram livres das marmitas.
Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
7 Clamaste na angústia, e te livrei; respondi-te no lugar oculto dos trovões; provei-te nas águas de Meribah (Selah)
I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
8 Ouve-me, povo meu, e eu te atestarei: ah, Israel, se me ouvisses!
Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
9 Não haverá entre ti Deus alheio nem te prostrarás ante um Deus estranho.
Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
10 Eu sou o Senhor teu Deus, que te tirei da terra do Egito: abre bem a tua boca, e t'a encherei.
Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
11 Mas o meu povo não quis ouvir a minha voz, e Israel não me quis.
Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
12 Pelo que eu os entreguei aos desejos dos seus próprios corações, e andaram nos seus mesmos conselhos.
Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
13 Oh! se o meu povo me tivesse ouvido! se Israel andasse nos meus caminhos!
O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
14 Em breve abateria os seus inimigos, e viraria a minha mão contra os seus adversários.
Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
15 Os que aborrecem ao Senhor ter-se-lhe-iam sujeitado, e o seu tempo seria eterno.
De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
16 E o sustentaria com o trigo mais fino, e te fartaria com o mel saído da pedra.
Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
