Salmos 80
1 Tu, que és pastor de Israel, dá ouvidos: tu, que guias a José como a um rebanho: tu, que te assentas entre os cherubins, resplandece.
Til songmeisteren, etter «Liljor»; eit vitnemål av Asaf, ein salme. Du Israels hyrding, vend øyra til! du som fører Josef som ei hjord, du som tronar yver kerubarne, syn deg herleg!
2 Perante Ephraim, Benjamin e Manasseh, desperta o teu poder, e vem salvar-nos.
Vekk upp ditt velde for Efraim og Benjamin og Manasse, og kom oss til hjelp!
3 Faze-nos voltar, ó Deus, e faze resplandecer o teu rosto, e seremos salvos.
Gud, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
4 Ó Senhor Deus dos exércitos, até quando te indignarás contra a oração do teu povo
Herre Gud, Allhers drott! Kor lenge du frøser av harm, endå folket ditt bed!
5 Tu os sustentas com pão de lágrimas, e lhes dás a beber lágrimas, com abundância.
Du gav deim tårebrød til å eta og tåror til å drikka i fullt mål.
6 Tu nos pões em contendas com os nossos vizinhos: e os nossos inimigos zombam de nós entre si.
Du sette oss til eit trættemål for våre grannar, og våre fiendar spottar seg imillom.
7 Faze-nos voltar, ó Deus dos exércitos, e faze resplandecer o teu rosto; e seremos salvos.
Gud, allhers drott, reis oss upp att og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
8 Trouxeste uma vinha do Egito: lançaste fora as nações, e a plantaste.
Eit vintre flutte du frå Egyptarland, du dreiv heidningar ut og planta det.
9 Preparaste-lhe lugar, e fizeste com que ela deitasse raízes; e encheu a terra.
Du rudde rom for det, og det feste rot og fyllte landet.
10 Os montes foram cobertos da sua sombra, e os seus ramos se fizeram como os formosos cedros.
Fjell vart løynde av skuggen frå det, og Guds cedrar av greinerne.
11 Ela estendeu a sua ramagem até ao mar, e os seus ramos até ao rio.
Det strekte sine greiner ut til havet, og sine renningar burt imot elvi.
12 Porque quebraste então os seus valados, de modo que todos os que passam por ela a vindimam?
Kvi hev du rive ned gardarne ikring det, so alle som gjeng framum på vegen, plukkar av det?
13 O javali da selva a devasta, e as feras do campo a devoram.
Svinet frå skogen gneg på det og dyri på marki beitar i det.
14 Oh Deus dos exércitos, volta-te, nós te rogamos, atende dos céus, e vê, e visita esta vide;
Gud, allhers drott, vend um att! skoda ned frå himmelen og sjå og vitja ditt vintre!
15 E a videira que a tua dextra plantou, e o sarmento que fortificaste para ti.
og verna um det som di høgre hand hev planta, og um den son du hev valt deg ut!
16 Está queimada pelo fogo, está cortada: pereceu pela repreensão da tua face.
Det er brent med eld, det er avhogge, for trugsl frå ditt andlit gjeng dei til grunnar.
17 Seja a tua mão sobre o varão da tua dextra, sobre o filho do homem, que fortificaste para ti.
Haldt di hand yver mannen ved di høgre hand, yver menneskjesonen som du hev valt deg ut,
18 Assim nós não te viraremos as costas; guarda-nos em vida, e invocaremos o teu nome.
so vil me ikkje vika frå deg! Gjer oss levande att, so vil me kalla på ditt namn!
19 Faze-nos voltar, Senhor Deus dos exércitos: faze resplandecer o teu rosto; e seremos salvos.
Herre Gud, allhers drott, reis oss upp att, og lat ditt andlit lysa, so me vert frelste!
