Salmos 77

1 Clamei ao Senhor com a minha voz: a Deus levantei a minha voz, e ele inclinou para mim os ouvidos.

Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

2 No dia da minha angústia busquei ao Senhor: a minha mão se estendeu de noite, e não cessava; a minha alma recusava ser consolada.

Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

3 Lembrava-me de Deus, e me perturbei: queixava-me, e o meu espírito desfalecia (Selah)

Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

4 Sustentaste os meus olhos acordados: estou tão perturbado que não posso falar.

Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

5 Considerava os dias da antiguidade, os anos dos tempos antigos.

Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

6 De noite chamei à lembrança o meu cântico: meditei em meu coração, e o meu espírito esquadrinhou.

Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

7 Rejeitará o Senhor para sempre e não tornará a ser favorável?

Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

8 Cessou para sempre a sua benignidade? acabou-se já a promessa de geração em geração?

Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

9 Esqueceu-se Deus de ter misericórdia? ou encerrou ele as suas misericórdias na sua ira? (Selah)

Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

10 E eu disse: A minha enfermidade é esta: mas eu me lembrei dos anos da dextra do altíssimo.

Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

11 Eu me lembrarei das obras do Senhor: certamente que eu me lembrarei das tuas maravilhas da antiguidade.

Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

12 Meditarei também em todas as tuas obras, e falarei dos teus feitos.

Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

13 O teu caminho, ó Deus, está no santuário. Quem é Deus tão grande como o nosso Deus?

Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

14 Tu és o Deus que fazes maravilhas: tu fizeste notória a tua força entre os povos.

Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

15 Com o teu braço remiste o teu povo, os filhos de Jacob e de José (Selah)

Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

16 As águas te viram, ó Deus, as águas te viram, e tremeram; os abismos também se abalaram.

Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

17 As nuvens lançaram água, os céus deram um som; as tuas flechas correram de uma para outra parte.

Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

18 A voz do teu trovão estava no céu; os relâmpagos alumiaram o mundo; a terra se abalou e tremeu.

Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

19 O teu caminho é no mar, e as tuas veredas nas grandes águas, e os teus passos não são conhecidos.

I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

20 Guiaste o teu povo, como a um rebanho, pela mão de Moisés e de Aarão.

Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.