Salmos 77

1 Clamei ao Senhor com a minha voz: a Deus levantei a minha voz, e ele inclinou para mim os ouvidos.

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

2 No dia da minha angústia busquei ao Senhor: a minha mão se estendeu de noite, e não cessava; a minha alma recusava ser consolada.

På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

3 Lembrava-me de Deus, e me perturbei: queixava-me, e o meu espírito desfalecia (Selah)

Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

4 Sustentaste os meus olhos acordados: estou tão perturbado que não posso falar.

Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

5 Considerava os dias da antiguidade, os anos dos tempos antigos.

Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

6 De noite chamei à lembrança o meu cântico: meditei em meu coração, e o meu espírito esquadrinhou.

Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

7 Rejeitará o Senhor para sempre e não tornará a ser favorável?

Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

8 Cessou para sempre a sua benignidade? acabou-se já a promessa de geração em geração?

Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

9 Esqueceu-se Deus de ter misericórdia? ou encerrou ele as suas misericórdias na sua ira? (Selah)

Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

10 E eu disse: A minha enfermidade é esta: mas eu me lembrei dos anos da dextra do altíssimo.

Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

11 Eu me lembrarei das obras do Senhor: certamente que eu me lembrarei das tuas maravilhas da antiguidade.

Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

12 Meditarei também em todas as tuas obras, e falarei dos teus feitos.

Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

13 O teu caminho, ó Deus, está no santuário. Quem é Deus tão grande como o nosso Deus?

Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

14 Tu és o Deus que fazes maravilhas: tu fizeste notória a tua força entre os povos.

Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

15 Com o teu braço remiste o teu povo, os filhos de Jacob e de José (Selah)

Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

16 As águas te viram, ó Deus, as águas te viram, e tremeram; os abismos também se abalaram.

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

17 As nuvens lançaram água, os céus deram um som; as tuas flechas correram de uma para outra parte.

Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

18 A voz do teu trovão estava no céu; os relâmpagos alumiaram o mundo; a terra se abalou e tremeu.

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

19 O teu caminho é no mar, e as tuas veredas nas grandes águas, e os teus passos não são conhecidos.

Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

20 Guiaste o teu povo, como a um rebanho, pela mão de Moisés e de Aarão.

Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.