Salmos 69
1 Livra-me, ó Deus, pois as águas entraram até à minha alma.
Til sangmesteren; efter "Liljer"; av David. Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 Atolei-me em profundo lamaçal, onde se não pode estar em pé; entrei na profundeza das águas, onde a corrente me leva.
Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 Estou cançado de clamar; a minha garganta se secou: os meus olhos desfalecem esperando o meu Deus.
Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 Aqueles que me aborrecem sem causa são mais do que os cabelos da minha cabeça; aqueles que procuram destruir-me, sendo injustamente meus inimigos, são poderosos: então restitui o que não furtei.
Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 Tu, ó Deus, bem conheces a minha insipiência; e os meus pecados não te são encobertos.
Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 Não sejam envergonhados por minha causa aqueles que esperam em ti, ó Senhor, Senhor dos exércitos; não sejam confundidos por minha causa aqueles que te buscam, ó Deus de Israel.
La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 Porque por amor de ti tenho suportado afrontas; a confusão cobriu o meu rosto.
For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 Tenho-me tornado um estranho para com meus irmãos, e um desconhecido para com os filhos de minha mãe.
Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 Pois o zelo da tua casa me devorou, e as afrontas dos que te afrontam cairam sobre mim.
For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 Quando chorei, e castiguei com jejum a minha alma, isto se me tornou em afrontas.
Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 Pus por vestido um saco, e me fiz um provérbio para eles.
Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 Aqueles que se assentam à porta falam contra mim; e fui o cântico dos bebedores de bebida forte.
De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 Eu porém faço a minha oração a ti, Senhor, num tempo acceitável: ó Deus, ouve-me segundo a grandeza da tua misericórdia, segundo a verdade da tua salvação.
Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 Tira-me do lamaçal, e não me deixes atolar; seja eu livre dos que me aborrecem, e das profundezas das águas.
Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 Não me leve a corrente das águas, e não me absorva ao profundo, nem o poço cerre a sua boca sobre mim.
La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 Ouve-me, Senhor, pois boa é a tua misericórdia: olha para mim segundo a tua muitíssima piedade.
Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 E não escondas o teu rosto do teu servo, porque estou angustiado: ouve-me depressa.
Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 Aproxima-te da minha alma, e resgata-a; livra-me por causa dos meus inimigos.
Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 Bem tens conhecido a minha afronta, e a minha vergonha, e a minha confusão; diante de ti estão todos os meus adversários.
Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 Afrontas me quebrantaram o coração, e estou fraquíssimo: esperei por alguém que tivesse compaixão, mas não houve nenhum; e por consoladores, mas não os achei.
Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 Deram-me fel por mantimento, e na minha sede me deram a beber vinagre.
De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 Torne-se-lhes a sua mesa diante deles em laço e para sua recompensa em ruína.
La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 Escureçam-se-lhes os seus olhos, para que não vejam, e faze com que os seus lombos tremam constantemente.
La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 Derrama sobre eles a tua indignação, e prenda-os o ardor da tua ira.
Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 Fique desolado o seu palácio; e não haja quem habite nas suas tendas.
Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 Pois perseguem àquele a quem feriste, e conversam sobre a dor daqueles a quem chagaste.
For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 Acrescenta iniquidade à iniquidade deles, e não entrem na tua justiça.
La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 Sejam riscados do livro dos vivos, e não sejam escritos com os justos.
La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 Eu porém sou pobre, e estou triste: ponha-me a tua salvação, ó Deus, num alto retiro.
Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 Louvarei o nome de Deus com um cântico, e engrandece-lo-ei com ação de graças.
Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 Isto será mais agradável ao Senhor do que o boi ou bezerro que tem pontas e unhas.
og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 Os mansos verão isto, e se agradarão; o vosso coração viverá, pois que buscais a Deus
Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 Porque o Senhor ouve os necessitados, e não despreza os seus cativos.
For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 Louvem-no os céus e a terra, os mares e tudo quanto neles se move.
Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 Porque Deus salvará a Sião, e edificará as cidades de Judá, para que habitem nela e as possuam.
For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie dem,
36 E herda-la-á a semente de seus servos, e os que amam o seu nome habitarão nela.
og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
