Salmos 55

1 Inclina ó Deus os teus ouvidos à minha oração, e não te escondas da minha súplica.

Til songmeisteren, med strengleik; ein song til lærdom av David. Gud, vend øyra til mi bøn, og løyn deg ikkje for mi naudbeding!

2 Atende-me, e ouve-me: lamento na minha queixa, e faço ruído,

Gjev gaum etter meg og svara meg! Eg er uroleg med mine sorgfyllte tankar, og eg må stynja

3 Pelo clamor do inimigo e por causa da opressão do ímpio: pois lançou sobre mim a iniquidade, e com furor me aborrecem.

for rop frå fienden, for trykk frå den ugudlege. For dei velter vondt yver meg, og i vreide forfylgjer dei meg.

4 O meu coração está dolorido dentro de mim, e terrores da morte cairam sobre mim.

Mitt hjarta skjelv i meg, og daudens fæle hev falle på meg.

5 Temor e tremor vieram sobre mim; e o horror me cobriu.

Otte og skjelving kjem yver meg og rædsla legg seg på meg.

6 Pelo que disse: Oh! quem me dera asas como de pomba! porque então voaria, e estaria em descanço.

Og eg segjer: «Å, hadde eg vengjer som duva, då skulde eg fljuga burt og finna ein bustad.

7 Eis que fugiria para longe, e pernoitaria no deserto (Selah)

Sjå, eg vilde fly langt burt, eg vilde finna herbyrge i øydemarki. (Sela)

8 Apressar-me-ia a escapar da fúria do vento e da tempestade.

Eg vilde skunda meg i livd for den føykjande vinden, for stormen.»

9 Despedaça, Senhor, e divide as suas línguas, pois tenho visto violência e contenda na cidade.

Sluk deim, Herre, kløyv deira tungemål! For eg ser vald og kiv i byen.

10 De dia e de noite a cercam sobre os seus muros; iniquidade e malícia estão no meio dela.

Dag og natt renner dei kringum honom på murarne, ugjerd og møda er midt i honom.

11 Maldade há dentro dela: astúcia e engano não se apartam das suas ruas.

Tjon er midt i honom, og ikkje vik frå gatorne vald og svik.

12 Pois não era um inimigo que me afrontava: então eu o houvera suportado: nem era o que me aborrecia que se engrandecia contra mim, porque dele me teria escondido.

For ikkje min fiende er det som hæder meg - det kunde eg tola; ikkje min uven er det som briskar seg mot meg - då kunde eg gøyma meg for honom.

13 Mas eras tu, homem meu igual, meu guia e meu intimo amigo.

Men du er det, du som var min likemann, min ven, min kjenning, -

14 Consultávamos juntos suavemente, e andavamos em companhia na casa de Deus.

me som hadde huglegt samråd med kvarandre, som gjekk til Guds hus med den glade hop.

15 A morte os assalte, e vivos desçam ao inferno; porque há maldade nas suas habitações e no meio deles. (Sheol h7585)

Lat dauden koma brått på deim! Lat deim fara ned til helheimen livande! For vondskap råder i deira bustad og i deira hjarta. (Sheol h7585)

16 Porém eu invocarei a Deus, e o Senhor me salvará.

Eg vil ropa til Gud, og Herren skal frelsa meg.

17 De tarde e de manhã e ao meio dia orarei; e clamarei, e ele ouvirá a minha voz.

Kveld og morgon og middag vil eg klaga og sukka, so vil han høyra mi røyst.

18 Livrou em paz a minha alma da peleja que havia contra mim; pois havia muitos comigo.

Han løyser ut mi sjæl frå strid mot meg og gjev meg fred, for mange er dei mot meg.

19 Deus ouvirá, e os afligirá, aquele que preside desde a antiguidade (Selah) porque não há neles nenhuma mudança, e portanto não temem a Deus

Gud skal høyra og svara deim - han sit frå fordoms tid, (sela) deim som ikkje vil verta annarleis og som ikkje ottast Gud.

20 Ele pôs as suas mãos naqueles que tem paz com ele: quebrou a sua aliança.

Han legg hand på folk som held fred med honom, han bryt si pakt.

21 As palavras da sua boca eram mais macias do que a manteiga, mas havia guerra no seu coração: as suas palavras eram mais brandas do que o azeite: contudo, eram espadas nuas.

Ordi frå hans munn er håle som smør, men hans hjarta er fullt av strid. Hans ord er mjukare enn olje, og dei er då utdregne sverd.

22 Lança a tua carga sobre o Senhor, e ele te susterá: não permitirá nunca que o justo seja abalado.

Kasta byrdi di på Herren, og han skal halda deg uppe! han skal ikkje i all æva lata den rettferdige verta rikka.

23 Mas tu, ó Deus, os farás descer ao poço da perdição; homens de sangue e de fraude não viverão metade dos seus dias; mas eu em ti confiarei.

Men du, Gud, skal støyta deim ned i den djupe grav; blodgiruge og falske menner skal ikkje nå til helvti av si livetid; men eg set mi lit til deg.