Salmos 55

1 Inclina ó Deus os teus ouvidos à minha oração, e não te escondas da minha súplica.

Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David. Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!

2 Atende-me, e ouve-me: lamento na minha queixa, e faço ruído,

Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,

3 Pelo clamor do inimigo e por causa da opressão do ímpio: pois lançou sobre mim a iniquidade, e com furor me aborrecem.

for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.

4 O meu coração está dolorido dentro de mim, e terrores da morte cairam sobre mim.

Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.

5 Temor e tremor vieram sobre mim; e o horror me cobriu.

Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.

6 Pelo que disse: Oh! quem me dera asas como de pomba! porque então voaria, e estaria em descanço.

Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.

7 Eis que fugiria para longe, e pernoitaria no deserto (Selah)

Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. (Sela)

8 Apressar-me-ia a escapar da fúria do vento e da tempestade.

Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.

9 Despedaça, Senhor, e divide as suas línguas, pois tenho visto violência e contenda na cidade.

Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

10 De dia e de noite a cercam sobre os seus muros; iniquidade e malícia estão no meio dela.

Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.

11 Maldade há dentro dela: astúcia e engano não se apartam das suas ruas.

Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.

12 Pois não era um inimigo que me afrontava: então eu o houvera suportado: nem era o que me aborrecia que se engrandecia contra mim, porque dele me teria escondido.

For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;

13 Mas eras tu, homem meu igual, meu guia e meu intimo amigo.

men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -

14 Consultávamos juntos suavemente, e andavamos em companhia na casa de Deus.

vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.

15 A morte os assalte, e vivos desçam ao inferno; porque há maldade nas suas habitações e no meio deles. (Sheol h7585)

Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. (Sheol h7585)

16 Porém eu invocarei a Deus, e o Senhor me salvará.

Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.

17 De tarde e de manhã e ao meio dia orarei; e clamarei, e ele ouvirá a minha voz.

Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

18 Livrou em paz a minha alma da peleja que havia contra mim; pois havia muitos comigo.

Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.

19 Deus ouvirá, e os afligirá, aquele que preside desde a antiguidade (Selah) porque não há neles nenhuma mudança, e portanto não temem a Deus

Gud skal høre og svare dem - han troner jo fra fordums tid, (sela) dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud.

20 Ele pôs as suas mãos naqueles que tem paz com ele: quebrou a sua aliança.

Han legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt.

21 As palavras da sua boca eram mais macias do que a manteiga, mas havia guerra no seu coração: as suas palavras eram mais brandas do que o azeite: contudo, eram espadas nuas.

Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.

22 Lança a tua carga sobre o Senhor, e ele te susterá: não permitirá nunca que o justo seja abalado.

Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.

23 Mas tu, ó Deus, os farás descer ao poço da perdição; homens de sangue e de fraude não viverão metade dos seus dias; mas eu em ti confiarei.

Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.