Salmos 49
1 Ouvi isto, vós todos os povos; inclinai os ouvidos, todos os moradores do mundo,
Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
2 Tanto baixos como altos, tanto ricos como pobres.
både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
3 A minha boca falará de sabedoria; e a meditação do meu coração será de entendimento.
Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
4 Inclinarei os meus ouvidos a uma parábola: declararei o meu enigma na harpa.
Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
5 Porque temerei eu nos dias maus, quando me cercar a iniquidade dos que me armam ciladas?
Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
6 Aqueles que confiam na sua fazenda, e se glóriam na multidão das suas riquezas,
de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
7 Nenhum deles de modo algum pode remir a seu irmão, ou dar a Deus o resgate dele
En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
8 (Pois a redenção da sua alma é caríssima, e cessará para sempre);
- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
9 Para que viva para sempre, e não veja corrupção:
så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
10 Porque ele vê que os sábios morrem: perecem igualmente tanto o louco como o brutal, e deixam a outros os seus bens.
Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
11 O seu pensamento interior é que as suas casas serão perpétuas e as suas habitações de geração em geração: dão às suas terras os seus próprios nomes.
Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
12 Todavia o homem que está na honra não permanece; antes é como os brutos que perecem.
Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
13 Este caminho deles é a sua loucura; contudo a sua posteridade aprova as suas palavras (Selah)
Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. (Sela)
14 Como ovelhas são postos na sepultura; a morte se alimentará deles; e os retos terão domínio sobre eles na manhã, e a sua formosura na sepultura se consumirá da sua morada. (Sheol h7585)
Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. (Sheol h7585)
Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. (Sela) (Sheol h7585)
16 Não temas, quando alguém se enriquece, quando a glória da sua casa se engrandece.
Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
17 Porque, quando morrer, nada levará consigo, nem a sua glória o acompanhará.
For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
18 Ainda que na sua vida ele bendisse a sua alma, e os homens te louvam, quando fizeres bem a ti mesmo,
Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
19 Irá para a geração de seus pais; eles nunca verão a luz
så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
20 O homem que está na honra, e não tem entendimento, é semelhante às bestas que perecem.
Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.
