Salmos 44

1 Ó Deus, nós ouvimos com os nossos ouvidos, e nossos pais nos tem contado a obra que fizeste em seus dias, nos tempos da antiguidade.

Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

2 Como expeliste as nações com a tua mão e os plantaste a eles: como afligiste os povos e os derrubaste.

Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

3 Pois não conquistaram a terra pela sua espada, nem o seu braço os salvou, mas a tua dextra e o teu braço, e a luz da tua face, porquanto te agradaste deles.

For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

4 Tu és o meu Rei, ó Deus: ordena salvações para Jacob.

Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

5 Por ti escornearemos os nossos inimigos: pelo teu nome pizaremos os que se levantam contra nós:

Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

6 Pois eu não confiarei no meu arco, nem a minha espada me salvará.

For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

7 Mas tu nos salvaste dos nossos inimigos, e confundiste os que nos aborreciam.

men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

8 Em Deus nos glóriamos todo o dia, e louvamos o teu nome eternamente (Selah)

Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)

9 Mas agora tu nos rejeitaste e nos confundiste, e não sais com os nossos exércitos.

Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

10 Faze-nos retirar do inimigo, e aqueles que nos odeiam nos saqueiam para si.

Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

11 Tu nos entregaste como ovelhas para comer, e nos espalhaste entre as nações.

Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

12 Tu vendes por nada o teu povo, e não aumentas a tua riqueza com o seu preço.

Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

13 Tu nos pões por opróbrio aos nossos vizinhos, por escarneio e zombaria de aqueles que estão à roda de nós.

Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

14 Tu nos pões por provérbio entre as nações, por movimento de cabeça entre os povos.

Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

15 A minha confusão está constantemente diante de mim, e a vergonha do meu rosto me cobre:

Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

16 Á voz daquele que afronta e blasfema, por causa do inimigo e do vingador.

når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

17 Tudo isto nos sobreveio: contudo não nos esquecemos de ti, nem nos houvemos falsamente contra o teu concerto.

Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

18 O nosso coração não voltou atráz, nem os nossos passos se desviaram das tuas veredas;

Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

19 Ainda que nos quebrantaste num lugar de dragões, e nos cobriste com a sombra da morte.

så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

20 Se nós esquecemos o nome do nosso Deus, e estendemos as nossas mãos para um deus estranho,

Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

21 Porventura não esquadrinhará Deus isso? pois ele sabe os segredos do coração.

skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

22 Sim, por amor de ti, somos mortos todo o dia: somos tidos na conta de ovelhas para o matadouro.

Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

23 Desperta, porque dormes, Senhor? acorda, não nos rejeites para sempre.

Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

24 Porque escondes a tua face, e te esqueces da nossa miséria e da nossa opressão?

Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

25 Pois a nossa alma está abatida até ao pó; o nosso ventre se apega à terra.

For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.

26 Levanta-te em nosso auxílio, e resgata-nos por amor das tuas misericórdias.

Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!