Salmos 35
1 Pleiteia, Senhor, com aqueles que pleiteiam comigo: peleja contra os que pelejam contra mim.
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Pega do escudo e da rodela, e levanta-te em minha ajuda.
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 Tira da lança e obstroi o caminho aos que me perseguem; dize à minha alma: Eu sou a tua salvação.
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 Sejam confundidos e envergonhados os que buscam a minha vida: voltem atráz e envergonhem-se os que contra mim tentam mal.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 Sejam como moinho perante o vento, o anjo do Senhor os faça fugir.
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 Seja o seu caminho tenebroso e escorregadio, e o anjo do Senhor os persiga.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 Porque sem causa encobriram de mim a rede na cova, a qual sem razão cavaram para a minha alma.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 Sobrevenha-lhe destruição sem o saber, e prenda-o a rede que ocultou; caia ele nessa mesma destruição.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 E a minha alma se alegrará no Senhor; alegrar-se-á na sua salvação.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 Todos os meus ossos dirão: Senhor, quem é como tu, que livras o pobre daquele que é mais forte do que ele? sim, o pobre e o necessitado daquele que o rouba.
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 Falsas testemunhas se levantaram: depuzeram contra mim coisas que eu não sabia.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 Tornaram-me o mal pelo bem, roubando a minha alma.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 Mas, quanto a mim, quando estavam enfermos, o meu vestido era o saco; humilhava a minha alma com o jejum, e a minha oração voltava para o meu seio.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 Portava-me como se ele fôra meu irmão ou amigo; andava lamentando e muito encurvado, como quem chora por sua mãe.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 Mas eles com a minha adversidade se alegravam e se congregavam: os objetos se congregavam contra mim, e eu não o sabia; rasgavam-me, e não cessavam.
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 Como hipócritas zombadores nas festas, rangiam os dentes contra mim.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 Senhor, até quando verás isto? resgata a minha alma das suas assolações, e a minha predileta dos leões,
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 Louvar-te-ei na grande congregação: entre muitíssimo povo te celebrarei.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Não se alegrem os meus inimigos de mim sem razão, nem acenem com os olhos aqueles que me aborrecem sem causa.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 Pois não falam de paz; antes projetam enganar os quietos da terra.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 Abrem a boca de par em par contra mim, e dizem: Ólá, Ólá! os nossos olhos o viram.
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 Tu, Senhor, o tens visto, não te cales: Senhor, não te alongues de mim;
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Desperta e acorda para o meu julgamento, para a minha causa, Deus meu, e Senhor meu.
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Julga-me segundo a tua justiça, Senhor Deus meu, e não deixes que se alegrem de mim.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 Não digam em seus corações: Eia, sus, alma nossa: não digam: Nós o havemos devorado.
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 Envergonhem-se e confundam-se à uma os que se alegram com o meu mal; vistam-se de vergonha e de confusão os que se engrandecem contra mim.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 Cantem e alegrem-se os que amam a minha justiça, e digam continuamente: O Senhor seja engrandecido, o qual ama a prosperidade do seu servo.
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 E assim a minha língua falará da tua justiça e do teu louvor todo o dia.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
