Salmos 2

1 Porque se amotinam as gentes, e os povos imaginam a vaidade?

Hvorfor fnyse Hedningerne, og grunde Folkene paa Forfængelighed?

2 Os reis da terra se levantam, e os príncipes consultam juntamente contra o Senhor e contra o seu ungido, dizendo:

Jordens Konger rejse sig, og Fyrsterne raadslaa tilsammen imod Herren og imod hans salvede:

3 Rompamos as suas ataduras, e sacudamos de nós as suas cordas.

„Lader os sønderrive deres Baand og kaste deres Reb af os!‟

4 Aquele que habita nos céus se rirá: o Senhor zombará deles.

Han, som bor i Himlene, ler; Herren spotter dem.

5 Então lhes falará na sua ira, e no seu furor os turbará.

Da skal han tale til dem i sin Vrede og forfærde dem i sin Harme:

6 Eu porém ungi o meu Rei sobre o meu santo monte de Sião.

„Jeg har dog indsat min Konge over Zion, mit hellige Bjerg.‟

7 Recitarei o decreto: o Senhor me disse: Tu és meu Filho, eu hoje te gerei.

Jeg vil fortælle om et beskikket Raad; Herren sagde til mig: Du er min Søn; jeg fødte dig i Dag.

8 Pede-me, e eu te darei as nações por herança, e os fins da terra por tua possessão.

Begær af mig, saa vil jeg give dig Hedningerne til din Arv og Jordens Grænser til din Ejendom.

9 Tu os esmigalharás com uma vara de ferro; tu os despedaçarás como a um vaso de oleiro.

Du skal sønderslaa dem med et Jernspir, ligesom Pottemagerkar skal du sønderbryde dem.

10 Agora pois, ó reis, sede prudentes; deixai-vos instruir, juízes da terra.

Og nu, I Konger, handler klogelig! lader eder undervise, I Dommere paa Jorden!

11 Servi ao Senhor com temor, e alegrai-vos com tremor.

Tjener Herren med Frygt og fryder eder med Bæven!

12 Beijai ao Filho, para que se não ire, e pereçais no caminho, quando em breve se acender a sua ira: bem-aventurados todos aqueles que nele confiam.

Kysser Sønnen, at han ikke bliver vred, og I skulle omkomme paa Vejen; thi om et lidet vil hans Vrede optændes; salige alle de, som forlade sig paa ham!