< Salmos 147 >
1 Louvai ao Senhor, porque é bom cantar louvores ao nosso Deus, porque é agradável; decoroso é o louvor.
Halleluja! For det er godt å lovsyngja vår Gud, for yndelegt er det, og lovsong høver vel.
2 O Senhor edifica a Jerusalém, congrega os dispersos de Israel.
Herren byggjer upp Jerusalem, han samlar dei burtdrivne israelitar.
3 Sara os quebrantados de coração, e lhes ata as suas feridas.
Han lækjer deim som hev sundbrote hjarta, og bind um deira verkjande sår.
4 Conta o número das estrelas, chama-as a todas pelos seus nomes.
Han set tal på stjernorne, han nemner deim alle med namn.
5 Grande é o nosso Senhor, e de grande poder; o seu entendimento é infinito.
Stor er vår Herre og veldug i magt, på hans vit er det ikkje mål.
6 O Senhor eleva os humildes, e abate os ímpios até à terra.
Herren held dei spaklyndte uppe, dei ugudlege bøygjer han ned til jordi.
7 Cantai ao Senhor em ação de graça; cantai louvores ao nosso Deus sobre a harpa.
Syng for Herren med takkesong, syng lov for vår Gud med cither!
8 Ele é o que cobre o céu de nuvens, o que prepara a chuva para a terra, e o que faz produzir erva sobre os montes.
han som tekkjer himmelen med skyer, han som lagar regn for jordi, han som let det veksa gras på fjelli.
9 O que dá aos animais o seu sustento, e aos filhos dos corvos, quando clamam.
Han gjev feet for, ramn-ungarne som ropar.
10 Não se deleita na força do cavalo, nem se compraz nas pernas do varão.
Han hev ikkje hug til hestens styrke, han hev ikkje hugnad i mannsens leggjer.
11 O Senhor se agrada dos que o temem e dos que esperam na sua misericórdia.
Herren hev hugnad i deim som ottast han, deim som ventar på hans miskunn.
12 Louva, ó Jerusalém, ao Senhor; louva, ó Sião, ao teu Deus.
Jerusalem, prisa Herren, Sion, lova din Gud!
13 Porque fortaleceu os ferrolhos das tuas portas; abençôa aos teus filhos dentro de ti.
For stengerne på dine portar hev han gjort faste, han hev velsigna dine born i deg.
14 Ele é o que põe em paz os teus termos, e da flôr da farinha te farta.
Han gjev dine grensor fred, han mettar deg med den feitaste kveite.
15 O que envia o seu mandamento à terra, a sua palavra corre velozmente.
Han sender sin tale til jordi, fort spring hans ord.
16 O que dá a neve como lã, esparge a geada como cinza.
Han som gjev snø som ull, han strår ut rim som oska.
17 O que lança o seu gelo em pedaços; quem pode resistir ao seu frio?
Han kastar sin is som småe stykke; kven kann standa for hans kulde?
18 Manda a sua palavra, e os faz derreter; faz soprar o vento, e correm as águas.
Han sender sitt ord og smeltar deim, han let vinden sin blåsa, då renn vatn.
19 Mostra a sua palavra a Jacob, os seus estatutos e os seus juízos a Israel.
Han hev kunngjort sitt ord for Jakob, sine fyresegner og rettar for Israel.
20 Não fez assim a nenhuma outra nação; e, enquanto aos seus juízos, não os conhecem. louvai ao Senhor.
Soleis hev han ikkje gjort med noko folk, og hans rettar - deim kjenner dei ikkje. Halleluja!