Salmos 139
1 Senhor, tu me sondaste, e me conheces.
Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
2 Tu sabes o meu assentar e o meu levantar: de longe entendes o meu pensamento.
Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
3 Cercas o meu andar, e o meu deitar; e conheces todos os meus caminhos.
Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
4 Não havendo ainda palavra alguma na minha língua, eis que logo, ó Senhor, tudo conheces.
For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
5 Tu me cercaste por detraz e por diante; e puseste sobre mim a tua mão.
Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
6 Tal ciência é para mim maravilhosíssima; tão alta que não a posso atingir.
Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
7 Para onde me irei do teu espírito, ou para onde fugirei da tua face?
Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
8 Se subir ao céu, lá tu estás: se fizer no inferno a minha cama, eis que tu ali estás também. (Sheol h7585)
For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)
9 Se tomar as asas da alva, se habitar nas extremidades do mar,
Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
10 Até ali a tua mão me guiará e a tua dextra me susterá.
di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
11 Se disser: Decerto que as trevas me encobrirão; então a noite será luz à roda de mim
Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
12 Nem ainda as trevas me encobrem de ti: mas a noite resplandece como o dia; as trevas e a luz são para ti a mesma coisa.
so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
13 Pois possuiste os meus rins; cobriste-me no ventre de minha mãe.
For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
14 Eu te louvarei, porque de um modo terrível, e tão maravilhoso fui feito; maravilhosas são as tuas obras, e a minha alma o sabe muito bem.
Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
15 Os meus ossos não te foram encobertos, quando no oculto fui feito, e entretecido nas profundezas da terra.
Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
16 Os teus olhos viram o meu corpo ainda informe; e no teu livro todas estas coisas foram escritas; as quais em continuação foram formadas, quando nem ainda uma delas havia.
Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
17 E quão preciosos me são, ó Deus, os teus pensamentos! Quão grandes são as somas deles!
Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
18 Se as contasse, seriam em maior número do que a areia: quando acordo ainda estou contigo.
Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
19 Ó Deus, tu matarás decerto o ímpio: apartai-vos portanto de mim, homens de sangue.
Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
20 Pois falam malvadamente contra ti; e os teus inimigos tomam o teu nome em vão.
dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
21 Não aborreço eu, ó Senhor, aqueles que te aborrecem, e não me aflijo por causa dos que se levantam contra ti?
Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
22 Aborreço-os com ódio perfeito: tenho-os por inimigos.
Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
23 Sonda-me, ó Deus, e conhece o meu coração: prova-me, e conhece os meus pensamentos.
Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
24 E vê se há em mim algum caminho mau, e guia-me pelo caminho eterno.
Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!
