< Salmos 129 >
1 Muitas vezes me angustiaram desde a minha mocidade, diga agora Israel:
En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
2 Muitas vezes me angustiaram desde a minha mocidade, todavia não prevaleceram contra mim.
meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
3 Os lavradores araram sobre as minhas costas: compridos fizeram os seus sulcos.
Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
4 O Senhor é justo: cortou as cordas dos ímpios.
Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
5 Sejam confundidos, e voltem para traz, todos os que aborrecem a Sião.
De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
6 Sejam como a erva dos telhados, que se seca antes que a arranquem.
de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
7 Com a qual o segador não enche a sua mão, nem o que ata os feixes enche o seu braço.
Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
8 Nem tão pouco os que passam digam: A benção do Senhor seja sobre vós: nós vos abençoamos em nome do Senhor.
Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!