Salmos 107
1 Louvai ao Senhor, porque ele é bom, porque a sua benignidade dura para sempre.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Digam-no os remidos do Senhor, os que remiu da mão do inimigo,
So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
3 E os que congregou das terras do oriente e do ocidente, do norte e do sul.
som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
4 Andaram desgarrados pelo deserto, por caminhos solitários; não acharam cidade para habitarem.
Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
5 Famintos e sedentos, a sua alma neles desfalecia.
Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
6 E clamaram ao Senhor na sua angústia, e os livrou das suas necessidades.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
7 E os levou por caminho direito, para irem a uma cidade de habitação.
og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
8 Louvem ao Senhor pela sua bondade, e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
9 Pois fartou a alma sedenta, e encheu de bondade a alma faminta.
for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
10 Tal como a que se assenta nas trevas e sombra da morte, presa em aflição e em ferro;
Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
11 Porquanto se rebelaram contra as palavras de Deus, e desprezaram o conselho do altíssimo,
av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
12 Portanto lhes abateu o coração com trabalho; tropeçaram, e não houve quem os ajudasse.
Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
13 Então clamaram ao Senhor na sua angústia, e os livrou das suas necessidades.
Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
14 Tirou-os das trevas e sombra da morte; e quebrou as suas prisões.
Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
15 Louvem ao Senhor pela sua bondade, e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
16 Pois quebrou as portas de bronze; e despedaçou os ferrolhos de ferro.
for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
17 Os loucos, por causa da sua transgressão, e por causa das suas iniquidades, são aflitos.
Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
18 A sua alma aborreceu toda a comida, e chegaram até às portas da morte.
Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
19 Então clamaram ao Senhor na sua angústia: e ele os livrou das suas necessidades.
Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
20 Enviou a sua palavra, e os sarou; e os livrou da sua destruição.
Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
21 Louvem ao Senhor pela sua bondade, e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
22 E ofereçam os sacrifícios de louvor, e relatem as suas obras com regozijo.
og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
23 Os que descem ao mar em navios, mercando nas grandes águas,
Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
24 Esses veem as obras do Senhor, e as suas maravilhas no profundo.
dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
25 Pois ele manda, e se levanta o vento tempestuoso, que eleva as suas ondas.
Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
26 Sobem aos céus; descem aos abismos, e a sua alma se derrete em angústias.
Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
27 Andam e cambaleam como ébrios, e perderam todo o tino.
Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
28 Então clamam ao Senhor na sua angústia; e ele os livra das suas necessidades.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
29 Faz cessar a tormenta, e calam-se as suas ondas.
Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
30 Então se alegram, porque se aquietaram; assim os leva ao seu porto desejado.
Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
31 Louvem ao Senhor pela sua bondade, e pelas suas maravilhas para com os filhos dos homens.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
32 Exaltem-no na congregação do povo, e glorifiquem-no na assembléia dos anciãos.
og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
33 Ele converte os rios em um deserto, e as fontes em terra sedenta:
Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
34 A terra frutífera em estéril, pela maldade dos que nela habitam.
fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
35 Converte o deserto em lagoa, e a terra seca em fontes.
Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
36 E faz habitar ali os famintos, para que edifiquem cidade para habitação;
Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
37 E semeiam os campos e plantam vinhas, que produzem fruto abundante.
Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
38 Também os abençoa, de modo que se multiplicam muito; e o seu gado não diminui.
Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
39 Depois se diminuem e se abatem, pela opressão, aflição e tristeza.
So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
40 Derrama o desprezo sobre os príncipes, e os faz andar desgarrados pelo deserto, onde não há caminho.
Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
41 Porém livra ao necessitado da opressão em um lugar alto, e multiplica as famílias como rebanhos.
han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
42 Os retos o verão, e se alegrarão, e toda a iniquidade tapará a boca.
Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
43 Quem é sábio observará estas coisas, e eles compreenderão as benignidades do Senhor.
Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
