Salmos 106

1 Louvai ao Senhor. louvai ao Senhor, porque ele é bom, porque a sua misericórdia dura para sempre.

Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!

2 Quem pode referir as obras poderosas do Senhor? Quem anunciará os seus louvores?

Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?

3 Bem-aventurados os que guardam o juízo, o que obra justiça em todos os tempos.

Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!

4 Lembra-te de mim, Senhor, segundo a tua boa vontade para com o teu povo: visita-me com a tua salvação;

Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!

5 Para que eu veja os bens de teus escolhidos, para que eu me alegre com a alegria do teu povo, para que me glorie com a tua herança.

so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.

6 Nós pecamos com os nossos pais, cometemos a iniquidade, obramos perversamente.

Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.

7 Nossos pais não entenderam as tuas maravilhas no Egito; não se lembraram da multidão das tuas misericórdias; antes o provocaram no mar, sim no Mar Vermelho.

Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.

8 Não obstante, ele os salvou por amor do seu nome, para fazer conhecido o seu poder.

Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,

9 Repreendeu o Mar Vermelho e se secou, e os fez caminhar pelos abismos como pelo deserto.

og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,

10 E os livrou da mão daquele que os aborrecia, e os remiu da mão do inimigo.

og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,

11 E as águas cobriram os seus adversários: nem um só deles ficou.

og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.

12 Então creram as suas palavras, e cantaram os seus louvores.

Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.

13 Porém cedo se esqueceram das suas obras; não esperaram o seu conselho,

Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;

14 Mas deixaram-se levar da cobiça no deserto, e tentaram a Deus na solidão.

men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.

15 E ele lhes cumpriu o seu desejo, mas enviou magreza às suas almas.

Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.

16 E invejaram a Moisés no campo, e a Aarão, o santo do Senhor.

Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.

17 Abriu-se a terra, e enguliu a Dathan, e cobriu a gente de Abiram.

Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,

18 E um fogo se acendeu na sua gente: a chama abrazou os ímpios.

og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.

19 Fizeram um bezerro em Horeb, e adoraram a imagem fundida.

Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,

20 E converteram a sua glória na figura de um boi que come erva.

og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.

21 Esqueceram-se de Deus, seu salvador, que fizera grandezas no Egito,

Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,

22 Maravilhas na terra de Cão, coisas tremendas no Mar Vermelho.

undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.

23 Pelo que disse que os destruiria, se Moisés, seu escolhido, se não pusesse perante ele na abertura, para desviar a sua indignação, afim de os não destruir.

Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.

24 Também desprezaram a terra aprazível: não creram na sua palavra.

Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,

25 Antes murmuraram nas suas tendas, e não deram ouvidos à voz do Senhor.

og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.

26 Pelo que levantou a sua mão contra eles, para os derribar no deserto;

Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,

27 Para derribar também a sua semente entre as nações, e espalha-los pelas terras.

og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.

28 Também se juntaram com Baal-peor, e começaram os sacrifícios dos mortos.

Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,

29 Assim o provocaram à ira com as suas invenções; e a peste rebentou entre eles.

og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.

30 Então se levantou Phineas, e fez juízo, e cessou aquela peste.

Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;

31 E isto lhe foi contado como justiça, de geração em geração, para sempre.

og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.

32 Indignaram-no também junto às águas da contenda, de sorte que sucedeu mal a Moisés, por causa deles;

Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;

33 Porque irritaram o seu espírito, de modo que falou imprudentemente com seus lábios.

for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.

34 Não destruiram os povos, como o Senhor lhes dissera.

Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,

35 Antes se misturaram com as nações, e aprenderam as suas obras.

men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,

36 E serviram aos seus ídolos, que vieram a ser-lhes um laço.

og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,

37 Demais disto, sacrificaram seus filhos e suas filhas aos demônios,

og dei ofra sine søner og døtter til magterne,

38 E derramaram sangue inocente, o sangue de seus filhos e de suas filhas, que sacrificaram aos ídolos de Canaan; e a terra foi manchada com sangue.

og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.

39 Assim se contaminaram com as suas obras, e se prostituíram com os seus feitos.

Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.

40 Pelo que se acendeu a ira do Senhor contra o seu povo, de modo que abominou a sua herança.

Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.

41 E os entregou nas mãos das nações; e aqueles que os aborreciam se assenhorearam deles.

Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,

42 E os seus inimigos os oprimiram, e foram humilhados debaixo das suas mãos.

og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.

43 Muitas vezes os livrou, mas o provocaram com o seu conselho, e foram abatidos pela sua iniquidade.

Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.

44 Contudo, atendeu à sua aflição, ouvindo o seu clamor.

Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.

45 E se lembrou do seu concerto, e se arrependeu segundo a multidão das suas misericórdias.

Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.

46 Pelo que fez com que dele tivessem misericórdia os que os levaram cativos.

Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.

47 Salva-nos, Senhor, nosso Deus, e congrega-nos dentre as nações, para que louvemos o teu nome santo, e nos gloriemos no teu louvor.

Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!

48 Bendito seja o Senhor, Deus de Israel, de eternidade em eternidade, e todo o povo diga: amém. louvai ao Senhor.

Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!