< Provérbios 1 >

1 Provérbios de Salomão, filho de David, rei de Israel;
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2 Para se conhecer a sabedoria e a instrução; para se entenderem as palavras da prudência;
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3 Para se receber a instrução do entendimento, a justiça, o juízo, e a equidade;
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4 Para dar aos símplice prudência, e aos moços conhecimento e bom siso;
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5 Para o sábio ouvir e crescer em doutrina, e o entendido adquirir sábios conselhos;
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6 Para entender provérbios e a sua declaração: como também as palavras dos sábios, e as suas adivinhações.
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7 O temor do Senhor é o princípio da ciência: os loucos desprezam a sabedoria e a instrução.
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8 Filho meu, ouve a instrução de teu pai, e não deixes a doutrina de tua mãe.
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9 Porque diadema de graça serão para a tua cabeça, e colares para o teu pescoço.
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10 Filho meu, se os pecadores te atraírem com afagos, não consintas.
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11 Se disserem: Vem conosco; espiemos o sangue; espreitemos o inocente sem razão;
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
12 Traguemo-los vivos, como a sepultura; e inteiros, como os que descem à cova; (Sheol h7585)
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
13 Acharemos toda a sorte de fazenda preciosa; encheremos as nossas casas de despojos;
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14 Lança a tua sorte entre nós; teremos todos uma só bolsa.
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15 Filho meu, não te ponhas a caminho com eles: desvia o pé das suas veredas;
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16 Porque os seus pés correm para o mal, e se apressam a derramar sangue.
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17 Na verdade debalde se estende a rede perante os olhos de toda a sorte de aves.
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18 E estes armam ciladas contra o seu próprio sangue; e as suas próprias vidas espreitam.
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19 Assim são as veredas de todo aquele que usa de avareza: ela prenderá a alma de seus amos.
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20 A suprema sabedoria altamente clama de fora: pelas ruas levanta a sua voz.
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 Nas encruzilhadas, em que há tumultos, clama: às entradas das portas, na cidade profere as suas palavras.
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 Até quando, ó símplices, amareis a simplicidade? e vós, escarnecedores, desejareis o escarneio? e vós, loucos, aborrecereis o conhecimento?
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 Tornai-vos à minha repreensão: eis que abundantemente vos derramarei de meu espírito e vos farei saber as minhas palavras.
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 Porquanto clamei, e vós recusastes; estendi a minha mão, e não houve quem desse atenção;
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 Mas rejeitastes todo o meu conselho, e não quizestes a minha repreensão.
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 Também eu me rirei na vossa perdição, e zombarei, vindo o vosso temor;
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 Vindo como a assolação o vosso temor, e vindo a vossa perdição como uma tormenta, sobrevindo-vos aperto e angústia.
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 Então a mim clamarão, porém eu não responderei; de madrugada me buscarão, porém não me acharão.
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 Porquanto aborreceram o conhecimento; e não elegeram o temor do Senhor;
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 Não consentiram ao meu conselho e desprezaram toda a minha repreensão.
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 Assim que comerão do fruto do seu caminho, e fartar-se-ão dos seus próprios conselhos.
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 Porque o desvio dos símplices os matará, e a prosperidade dos loucos os destruirá.
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 Porém o que me der ouvidos habitará seguramente, e estará descançado do temor do mal
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.

< Provérbios 1 >