Provérbios 9
1 A Sabedoria já edificou a sua casa, já lavrou as suas sete colunas.
Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
2 Já sacrificou as suas vítimas, misturou o seu vinho: e já preparou a sua mesa.
Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
3 Já mandou as suas criadas, já anda convidando desde as alturas da cidade, dizendo:
Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
4 Quem é simples, volte-se para aqui. Aos faltos de entendimento diz:
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
5 Vinde, comei do meu pão, e bebei do vinho que tenho misturado.
«Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
6 Deixai a parvoice, e vivei; e andai pelo caminho do entendimento.
Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
7 O que repreende ao escarnecedor, afronta toma para si; e o que redargue ao ímpio, pega-se-lhe a sua mancha.
Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
8 Não repreendas ao escarnecedor, para que te não aborreça: repreende ao sábio, e amar-te-á.
Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
9 Dá ao sábio, e ele se fará mais sábio: ensina ao justo, e se aumentará em doutrina.
Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
10 O temor do Senhor é o princípio da sabedoria, e a ciência do Santo a prudência.
Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
11 Porque por mim se multiplicam os teus dias, e anos de vida se te aumentarão.
«For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
12 Se fores sábio, para ti sábio serás; e, se fores escarnecedor, tu só o suportarás.
Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
13 A mulher louca é alvoroçadora, é simples, e não sabe coisa nenhuma.
Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
14 E assenta-se à porta da sua casa sobre uma cadeira, nas alturas da cidade,
Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
15 Para chamar aos que passam pelo caminho, e endireitam as suas veredas, dizendo:
og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
16 Quem é simples, volte-se para aqui. E aos faltos de entendimento diz:
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
17 As águas roubadas são doces, e o pão tomado às escondidas é suave.
«Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
