Provérbios 8
1 Não clama porventura a sabedoria, e a inteligência não dá a sua voz?
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2 No cume das alturas, junto ao caminho, nas encruzilhadas das veredas se põe.
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3 Da banda das portas da cidade, à entrada da cidade, e à entrada das portas está gritando.
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4 A vós, ó homens, clamo; e a minha voz se dirige aos filhos dos homens.
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5 Entendei, ó símplices, a prudência: e vós, loucos, entendei do coração.
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6 Ouvi, porque falarei coisas excelentes: os meus lábios se abrirão para a equidade.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7 Porque a minha boca proferirá a verdade, e os meus lábios abominam a impiedade.
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8 Em justiça estão todas as palavras da minha boca: não há nelas nenhuma coisa tortuosa nem perversa.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9 Todas elas são retas para o que bem as entende, e justas para os que acham o conhecimento.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10 Aceitai a minha correção, e não a prata: e o conhecimento, mais do que o ouro fino escolhido.
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11 Porque melhor é a sabedoria do que os rubins; e tudo o que mais se deseja não se pode comparar com ela.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12 Eu, a sabedoria, habito com a prudência, e acho a ciência dos conselhos.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13 O temor do Senhor é aborrecer o mal: a soberba, e a arrogância, e o mau caminho, e a boca perversa, aborreço.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14 Meu é o conselho e verdadeira sabedoria: eu sou o entendimento, minha é a fortaleza.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15 Por mim reinam os reis e os príncipes ordenam justiça.
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16 Por mim dominam os dominadores, e príncipes, todos os juízes da terra.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17 Eu amo aos que me amam, e os que de madrugada me buscam me acharão.
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
18 Riquezas e honra estão comigo; como também opulência durável e justiça.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19 Melhor é o meu fruto do que o fino ouro e do que o ouro refinado, e as minhas novidades do que a prata escolhida.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 Faço andar pelo caminho da justiça, no meio das veredas do juízo.
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
21 Para que faça herdar bens permanentes aos que me amam, e eu encha os seus tesouros.
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 O Senhor me possuiu no princípio de seus caminhos, desde então, e antes de suas obras.
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 Desde a eternidade fui ungida, desde o princípio, antes do começo da terra.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 Quando ainda não havia abismos, fui gerada, quando ainda não havia fontes carregadas de águas.
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 Antes que os montes se houvessem assentado, antes dos outeiros, eu era gerada.
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 Ainda não tinha feito a terra, nem os campos, nem o princípio dos mais miúdos do mundo.
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 Quando preparava os céus, ai estava eu, quando compassava ao redor a face do abismo,
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 Quando afirmava as nuvens de cima, quando fortificava as fontes do abismo,
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 Quando punha ao mar o seu termo, para que as águas não trespassassem o seu mando, quando compunha os fundamentos da terra.
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
30 Então eu estava com ele por aluno: e eu era cada dia as suas delícias, folgando perante ele em todo o tempo;
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 Folgando no seu mundo habitável, e achando as minhas delícias com os filhos dos homens.
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 Agora, pois, filhos, ouvi-me, porque bem-aventurados serão os que guardarem os meus caminhos.
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Ouvi a correção, e sede sábios, e não a rejeiteis.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 Bem-aventurado o homem que me dá ouvidos, velando às minhas portas cada dia, esperando às hombreiras das minhas entradas.
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 Porque o que me achar achará a vida, e alcançará favor do Senhor.
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 Mas o que pecar contra mim violentará a sua própria alma: todos os que me aborrecem amam a morte.
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
