Provérbios 7
1 Filho meu, guarda as minhas palavras, e esconde dentro de ti os meus mandamentos.
Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
2 Guarda os meus mandamentos, e vive; e a minha lei, como as meninas dos teus olhos.
Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
3 Ata-os aos teus dedos, escreve-os na táboa do teu coração.
Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
4 Dize à sabedoria, Tu és minha irmã; e à prudência chama parenta.
Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
5 Para te guardarem da mulher alheia, da estrangeira, que lisongeia com as suas palavras.
so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
6 Porque da janela da minha casa, por minhas grades olhando eu,
For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
7 Vi entre os símplices, descobri entre os moços, um mancebo falto de juízo,
Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
8 Que passava pela rua junto à sua esquina, e seguia o caminho da sua casa;
som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
9 No crepúsculo, à tarde do dia, na tenebrosa noite e na escuridão;
i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
10 E eis que uma mulher lhe saiu ao encontro, com enfeites de prostituta, e astuta de coração:
Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
11 Esta era alvoroçadora, e contenciosa; não paravam em sua casa os seus pés;
bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
12 Agora por fora, depois pelas ruas, e espreitando por todos os cantos:
Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
13 E pegou dele, e o beijou; esforçou o seu rosto, e disse-lhe:
Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
14 Sacrifícios pacíficos tenho comigo; hoje paguei os meus votos.
«Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
15 Por isto saí ao encontro a buscar diligentemente a tua face, e te achei.
Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
16 Já cobri a minha cama com cobertas de tapeçaria, com obras lavradas com linho fino do Egito.
Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
17 Já perfumei o meu leito com mirra, aloes, e canela.
Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
18 Vem, saciemo-nos de amores até pela manhã: alegremo-nos com amores.
Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
19 Porque já o marido não está em sua casa: foi fazer uma jornada ao longe:
For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
20 Um saquitel de dinheiro levou na sua mão: ao dia apontado virá a sua casa.
pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
21 Seduziu-o com a multidão das suas palavras, com as lisonjas dos seus lábios o persuadiu.
Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
22 Segue-a logo, como boi que vai ao matadouro, e como o louco ao castigo das prisões;
Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
23 Até que a flecha lhe atravesse o fígado, como a ave que se apressa para o laço, e não sabe que está armado contra a sua vida.
til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
24 Agora pois, filhos, dai-me ouvidos, e estai atentos às palavras da minha boca.
Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
25 Não se desvie para os seus caminhos o teu coração, e não andes perdido nas suas veredas.
Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
26 Porque a muitos feridos derribou; e são muitíssimos os que por ela foram mortos.
For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
