Provérbios 7
1 Filho meu, guarda as minhas palavras, e esconde dentro de ti os meus mandamentos.
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Guarda os meus mandamentos, e vive; e a minha lei, como as meninas dos teus olhos.
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 Ata-os aos teus dedos, escreve-os na táboa do teu coração.
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Dize à sabedoria, Tu és minha irmã; e à prudência chama parenta.
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 Para te guardarem da mulher alheia, da estrangeira, que lisongeia com as suas palavras.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 Porque da janela da minha casa, por minhas grades olhando eu,
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 Vi entre os símplices, descobri entre os moços, um mancebo falto de juízo,
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 Que passava pela rua junto à sua esquina, e seguia o caminho da sua casa;
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 No crepúsculo, à tarde do dia, na tenebrosa noite e na escuridão;
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 E eis que uma mulher lhe saiu ao encontro, com enfeites de prostituta, e astuta de coração:
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 Esta era alvoroçadora, e contenciosa; não paravam em sua casa os seus pés;
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 Agora por fora, depois pelas ruas, e espreitando por todos os cantos:
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 E pegou dele, e o beijou; esforçou o seu rosto, e disse-lhe:
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 Sacrifícios pacíficos tenho comigo; hoje paguei os meus votos.
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 Por isto saí ao encontro a buscar diligentemente a tua face, e te achei.
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 Já cobri a minha cama com cobertas de tapeçaria, com obras lavradas com linho fino do Egito.
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 Já perfumei o meu leito com mirra, aloes, e canela.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Vem, saciemo-nos de amores até pela manhã: alegremo-nos com amores.
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 Porque já o marido não está em sua casa: foi fazer uma jornada ao longe:
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 Um saquitel de dinheiro levou na sua mão: ao dia apontado virá a sua casa.
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 Seduziu-o com a multidão das suas palavras, com as lisonjas dos seus lábios o persuadiu.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 Segue-a logo, como boi que vai ao matadouro, e como o louco ao castigo das prisões;
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 Até que a flecha lhe atravesse o fígado, como a ave que se apressa para o laço, e não sabe que está armado contra a sua vida.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 Agora pois, filhos, dai-me ouvidos, e estai atentos às palavras da minha boca.
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Não se desvie para os seus caminhos o teu coração, e não andes perdido nas suas veredas.
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 Porque a muitos feridos derribou; e são muitíssimos os que por ela foram mortos.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
