Provérbios 5
1 Filho meu, atende à minha sabedoria: à minha inteligência inclina o teu ouvido;
Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
2 Para que conserves os meus avisos e os teus beiços guardem o conhecimento.
So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
3 Porque os lábios da estranha destilam favos de mel, e o seu paladar é mais macio do que o azeite.
For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
4 Porém o seu fim é amargoso como o absinto, agudo como a espada de dois fios.
men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
Hennar føter stig ned til dauden, hennar fet fører radt til helheims. (Sheol h7585)
6 Para que não ponderes a vereda da vida, são as suas carreiras variáveis, e não saberás delas.
Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
7 Agora, pois, filhos, dai-me ouvidos, e não vos desvieis das palavras da minha boca.
Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
8 Alonga dela o teu caminho, e não chegues à porta da sua casa;
Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
9 Para que não dês a outros a tua honra, nem os teus anos a cruéis.
Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
10 Para que não se fartem os estranhos do teu poder, e todos os teus afadigados trabalhos não entrem na casa do estrangeiro,
Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
11 E gemas no teu fim, consumindo-se a tua carne e o teu corpo.
so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
12 E digas: Como aborreci a correção! e desprezou o meu coração a repreensão!
og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
13 E não escutei a voz dos meus ensinadores, nem a meus mestres inclinei o meu ouvido!
Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
14 Quase que em todo o mal me achei no meio da congregação e do ajuntamento.
Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
15 Bebe água da tua cisterna, e das correntes do teu poço.
Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
16 Derramem-se por de fora as tuas fontes, e pelas ruas os ribeiros de águas.
Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
17 Sejam para ti só, e não para os estranhos contigo.
Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
18 Seja bendito o teu manancial, e alegra-te da mulher da tua mocidade.
Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
19 Como serva amorosa, e gazela graciosa, os seus peitos te saciarão em todo o tempo: e pelo seu amor sejas atraído perpetuamente.
Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
20 E porque, filho meu, andarias atraído pela estranha, e abraçarias o seio da estrangeira?
Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
21 Porque os caminhos do homem estão perante os olhos do Senhor, e ele pesa todas as suas carreiras.
For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
22 Quanto ao ímpio, as suas iniquidades o prenderão, e com as cordas do seu pecado será detido.
Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
23 Ele morrerá, porque sem correção andou, e pelo excesso da sua loucura andará errado.
Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.
