Provérbios 5
1 Filho meu, atende à minha sabedoria: à minha inteligência inclina o teu ouvido;
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 Para que conserves os meus avisos e os teus beiços guardem o conhecimento.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 Porque os lábios da estranha destilam favos de mel, e o seu paladar é mais macio do que o azeite.
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 Porém o seu fim é amargoso como o absinto, agudo como a espada de dois fios.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 Para que não ponderes a vereda da vida, são as suas carreiras variáveis, e não saberás delas.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Agora, pois, filhos, dai-me ouvidos, e não vos desvieis das palavras da minha boca.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Alonga dela o teu caminho, e não chegues à porta da sua casa;
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 Para que não dês a outros a tua honra, nem os teus anos a cruéis.
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 Para que não se fartem os estranhos do teu poder, e todos os teus afadigados trabalhos não entrem na casa do estrangeiro,
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 E gemas no teu fim, consumindo-se a tua carne e o teu corpo.
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 E digas: Como aborreci a correção! e desprezou o meu coração a repreensão!
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 E não escutei a voz dos meus ensinadores, nem a meus mestres inclinei o meu ouvido!
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 Quase que em todo o mal me achei no meio da congregação e do ajuntamento.
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Bebe água da tua cisterna, e das correntes do teu poço.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Derramem-se por de fora as tuas fontes, e pelas ruas os ribeiros de águas.
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Sejam para ti só, e não para os estranhos contigo.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Seja bendito o teu manancial, e alegra-te da mulher da tua mocidade.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 Como serva amorosa, e gazela graciosa, os seus peitos te saciarão em todo o tempo: e pelo seu amor sejas atraído perpetuamente.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 E porque, filho meu, andarias atraído pela estranha, e abraçarias o seio da estrangeira?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 Porque os caminhos do homem estão perante os olhos do Senhor, e ele pesa todas as suas carreiras.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 Quanto ao ímpio, as suas iniquidades o prenderão, e com as cordas do seu pecado será detido.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 Ele morrerá, porque sem correção andou, e pelo excesso da sua loucura andará errado.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
