Provérbios 29
1 O homem que muitas vezes repreendido endurece a cerviz de repente será quebrantado sem que haja cura.
Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
2 Quando os justos se engrandecem, o povo se alegra, mas quando o ímpio domina o povo suspira.
Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
3 O homem que ama a sabedoria alegra a seu pai, mas o companheiro de prostitutas desperdiça a fazenda.
Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
4 O rei com juízo sustem a terra, mas o amigo de peitas a transtorna.
Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
5 O homem que lisongeia a seu próximo, arma uma rede aos seus passos.
Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
6 Na transgressão do homem mau há laço, mas o justo jubila e se alegra.
Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
7 Informa-se o justo da causa dos pobres, mas o ímpio não compreende o conhecimento.
Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
8 Os homens escarnecedores abrazam a cidade, mas os sábios desviam a ira.
Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
9 O homem sábio que pleiteia com o tolo, quer se turbe quer se ria, não terá descanço.
Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
10 Os homens sanguinolentos aborrecem ao sincero, mas os retos procuram o seu bem.
Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
11 Todo o seu espírito profere o tolo, mas o sábio o encobre e reprime.
Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
12 O governador que dá atenção às palavras mentirosas, achará que todos os seus servos são ímpios.
Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
13 O pobre e o usurário se encontram, e o Senhor alumia os olhos de ambos.
Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
14 O rei, que julga os pobres conforme a verdade, firmará o seu trono para sempre.
Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
15 A vara e a repreensão dão sabedoria, mas o rapaz entregue a si mesmo envergonha a sua mãe.
Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
16 Quando os ímpios se multiplicam, multiplicam-se as transgressões, mas os justos verão a sua queda.
Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
17 Castiga a teu filho, e te fará descançar; e dará delícias à tua alma.
Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
18 Não havendo profecia, o povo fica dissoluto; porém o que guarda a lei esse é bem-aventurado:
Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
19 O servo se não emendará com palavras, porque, ainda que te entenda, todavia não responderá.
Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
20 Tens visto um homem arremessado nas suas palavras? maior esperança há dum tolo do que dele.
Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
21 Quando alguém cria delicadamente o seu servo desde a mocidade, por derradeiro quererá ser seu filho.
Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
22 O homem iracundo levanta contendas; e o furioso multiplica as transgressões.
Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
23 A soberba do homem o abaterá, mas o humilde de espírito reterá a glória.
Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
24 O que tem parte com o ladrão aborrece a sua própria alma: ouve maldições, e não o denúncia.
Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
25 O temor do homem armará laços, mas o que confia no Senhor será posto em alto retiro.
Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
26 Muitos buscam a face do príncipe, mas o juízo de cada um vem do Senhor.
Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
27 Abominação é para os justos o homem iníquo, mas abominação é para o ímpio o de retos caminhos.
Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.
