< Provérbios 29 >
1 O homem que muitas vezes repreendido endurece a cerviz de repente será quebrantado sem que haja cura.
En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
2 Quando os justos se engrandecem, o povo se alegra, mas quando o ímpio domina o povo suspira.
Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
3 O homem que ama a sabedoria alegra a seu pai, mas o companheiro de prostitutas desperdiça a fazenda.
En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
4 O rei com juízo sustem a terra, mas o amigo de peitas a transtorna.
En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
5 O homem que lisongeia a seu próximo, arma uma rede aos seus passos.
En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
6 Na transgressão do homem mau há laço, mas o justo jubila e se alegra.
En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
7 Informa-se o justo da causa dos pobres, mas o ímpio não compreende o conhecimento.
Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
8 Os homens escarnecedores abrazam a cidade, mas os sábios desviam a ira.
Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
9 O homem sábio que pleiteia com o tolo, quer se turbe quer se ria, não terá descanço.
Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
10 Os homens sanguinolentos aborrecem ao sincero, mas os retos procuram o seu bem.
De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
11 Todo o seu espírito profere o tolo, mas o sábio o encobre e reprime.
All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
12 O governador que dá atenção às palavras mentirosas, achará que todos os seus servos são ímpios.
Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
13 O pobre e o usurário se encontram, e o Senhor alumia os olhos de ambos.
Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
14 O rei, que julga os pobres conforme a verdade, firmará o seu trono para sempre.
En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
15 A vara e a repreensão dão sabedoria, mas o rapaz entregue a si mesmo envergonha a sua mãe.
Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
16 Quando os ímpios se multiplicam, multiplicam-se as transgressões, mas os justos verão a sua queda.
Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
17 Castiga a teu filho, e te fará descançar; e dará delícias à tua alma.
Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
18 Não havendo profecia, o povo fica dissoluto; porém o que guarda a lei esse é bem-aventurado:
Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
19 O servo se não emendará com palavras, porque, ainda que te entenda, todavia não responderá.
Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
20 Tens visto um homem arremessado nas suas palavras? maior esperança há dum tolo do que dele.
Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
21 Quando alguém cria delicadamente o seu servo desde a mocidade, por derradeiro quererá ser seu filho.
Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
22 O homem iracundo levanta contendas; e o furioso multiplica as transgressões.
Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
23 A soberba do homem o abaterá, mas o humilde de espírito reterá a glória.
Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
24 O que tem parte com o ladrão aborrece a sua própria alma: ouve maldições, e não o denúncia.
Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
25 O temor do homem armará laços, mas o que confia no Senhor será posto em alto retiro.
Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
26 Muitos buscam a face do príncipe, mas o juízo de cada um vem do Senhor.
Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
27 Abominação é para os justos o homem iníquo, mas abominação é para o ímpio o de retos caminhos.
En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.