Provérbios 28
1 Fogem os ímpios, sem que ninguém os persiga; mas qualquer justo está confiado como o filho do leão.
Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
2 Pela transgressão da terra são muitos os seus príncipes, mas por homens prudentes e entendidos a sua continuação será prolongada.
Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
3 O homem pobre que oprime aos pobres é como chuva impetuosa, com que há falta de pão.
Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
4 Os que deixam a lei louvam o ímpio; porém os que guardam a lei pelejam contra eles.
Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
5 Os homens maus não entendem o juízo, mas os que buscam ao Senhor entendem tudo.
Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
6 Melhor é o pobre que anda na sua sinceridade do que o perverso de caminhos, ainda que seja rico.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
7 O que guarda a lei é filho entendido, mas o companheiro dos comilões envergonha a seu pai.
Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
8 O que aumenta a sua fazenda com usura e onzena, o ajunta para o que se compadece do pobre.
Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
9 O que desvia os seus ouvidos de ouvir a lei até a sua oração será abominável.
Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
10 O que faz com que os retos errem num mau caminho ele mesmo cairá na sua cova: mas os bons herdarão o bem.
Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
11 O homem rico é sábio aos seus próprios olhos, mas o pobre que é entendido o esquadrinha.
Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
12 Quando os justos exultam, grande é a glória; mas quando os ímpios sobem, os homens se andam escondendo.
Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
13 O que encobre as suas transgressões nunca prosperará, mas o que as confessa e deixa alcançará misericórdia.
Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
14 Bem-aventurado o homem que continuamente teme: mas o que endurece o seu coração virá a cair no mal.
Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
15 Como leão bramante, e urso faminto, assim é o ímpio que domina sobre um povo pobre.
Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
16 O príncipe falto de inteligência também multiplica as opressões, mas o que aborrece a avareza prolongará os seus dias.
Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
17 O homem carregado do sangue de qualquer pessoa fugirá até à cova: ninguém o retenha.
Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
18 O que anda sinceramente salvar-se-a, mas o perverso em seus caminhos cairá logo.
Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
19 O que lavrar a sua terra virá a fartar-se de pão, mas o que segue a ociosos se fartará de pobreza.
Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
20 O homem fiel abundará em bençãos, mas o que se apressa a enriquecer não será inocente.
Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
21 Ter respeito à aparência de pessoas não é bom, porque até por um bocado de pão prevaricará o homem
Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
22 O que se apressa a enriquecer é homem de mau olho, porém não sabe que há de vir sobre ele a pobreza.
I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
23 O que repreende ao homem depois achará mais favor do que aquele que lisongeia com a língua.
Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
24 O que rouba a seu pai, ou a sua mãe, e diz: Não há transgressão; companheiro é do homem dissipador.
Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
25 O altivo de ânimo levanta contendas, mas o que confia no Senhor engordará.
Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
26 O que confia no seu coração é insensato, mas o que anda em sabedoria ele escapará.
Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
27 O que dá ao pobre não terá necessidade, mas o que esconde os seus olhos terá muitas maldições.
Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
28 Quando os ímpios se elevam, os homens se andam escondendo, mas quando perecem, os justos se multiplicam.
Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.
