Provérbios 27
1 Não presumas do dia de amanhã, porque não sabes o que parirá o dia.
Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2 Louve-te o estranho, e não a tua boca, o estrangeiro e não os teus lábios.
La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3 Pesada é a pedra, e a areia é carregada; porém a ira do insensato é mais pesada do que elas ambas.
Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4 Cruel é o furor e a impetuosa ira, mas quem parará perante a inveja?
Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5 Melhor é a repreensão aberta do que o amor encoberto.
Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6 Fieis são as feridas feitas pelo que ama, mas os beijos do que aborrece são enganosos.
Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7 A alma farta piza o favo de mel, mas à alma faminta todo o amargo é doce.
Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8 Qual é a ave que vagueia do seu ninho, tal é o homem que anda vagueando do seu lugar.
Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9 O óleo e o perfume alegram o coração: assim a doença do amigo de alguém com o conselho cordial.
Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10 Não deixes a teu amigo, nem ao amigo de teu pai, nem entres na casa de teu irmão no dia da tua adversidade: melhor é o vizinho de perto do que o irmão ao longe.
Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11 Sê sábio, filho meu, e alegra o meu coração; para que tenha alguma coisa que responder àquele que me desprezar.
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12 O avisado vê o mal, e esconde-se; mas os simples passam e pagam a pena.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13 Quando alguém fica por fiador do estranho, toma-lhe tu a sua roupa; e o penhora pela estranha.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14 O que bendiz ao seu amigo em alta voz, madrugando pela manhã, por maldição se lhe contará.
Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15 O gotejar contínuo no dia de grande chuva, e a mulher contenciosa, uma e outra são semelhantes.
Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16 Todos os que a esconderem esconderão o vento: e o óleo da sua dextra clama.
Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17 Como o ferro com o ferro se aguça, assim o homem aguça o rosto do seu amigo.
Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18 O que guarda a figueira comerá do seu fruto; e o que atenta para seu senhor, será honrado.
Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19 Como na água o rosto corresponde ao rosto, assim o coração do homem ao homem.
Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
20 Como o inferno e a perdição nunca se fartam, assim os olhos do homem nunca se fartam. (Sheol h7585)
Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
21 Como o crisol é para a prata, e o forno para o ouro, assim se prova o homem pelos louvores.
Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22 Ainda quando pizares o tolo com uma mão de gral entre grãos de cevada pilada, não se irá dele a sua estultícia.
Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23 Procura conhecer o estado das tuas ovelhas: põe o teu coração sobre o gado.
Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24 Porque o tesouro não dura para sempre: ou durará a coroa de geração em geração?
For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
25 Quando se mostrar a erva, e aparecerem os renovos, então ajunta as hervas dos montes.
Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
26 Os cordeiros serão para te vestires, e os bodes para o preço do campo.
så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
27 E a abastança do leite das cabras para o teu sustento, para sustento da tua casa, e para sustento das tuas criadas.
og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
