Provérbios 27

1 Não presumas do dia de amanhã, porque não sabes o que parirá o dia.

Ros dig ikke af den Dag i Morgen; thi du ved ikke, hvad Dagen vil føde.

2 Louve-te o estranho, e não a tua boca, o estrangeiro e não os teus lábios.

Lad en fremmed rose dig og ikke din egen Mund; en anden og ikke dine egne Læber!

3 Pesada é a pedra, e a areia é carregada; porém a ira do insensato é mais pesada do que elas ambas.

Stenen er svar, og Sandet er tungt; men Daarens Fortørnelse er svarere end begge.

4 Cruel é o furor e a impetuosa ira, mas quem parará perante a inveja?

Hidsighed er grum, og Vrede strømmer over; men hvo kan staa for Skinsyge?

5 Melhor é a repreensão aberta do que o amor encoberto.

Aabenbar Irettesættelse er bedre end skjult Kærlighed.

6 Fieis são as feridas feitas pelo que ama, mas os beijos do que aborrece são enganosos.

Saar af en Elsker ere vel mente, men den hadefuldes Kys ere rigelige.

7 A alma farta piza o favo de mel, mas à alma faminta todo o amargo é doce.

En mæt Sjæl vrager Honningkage; men alt besk er sødt for en hungrig Sjæl.

8 Qual é a ave que vagueia do seu ninho, tal é o homem que anda vagueando do seu lugar.

Ligesom en Spurv, der flagrer om borte fra sin Rede, saa er en Mand, der vanker omkring borte fra sit Sted.

9 O óleo e o perfume alegram o coração: assim a doença do amigo de alguém com o conselho cordial.

Olie og Røgelse glæde Hjertet, og en Vens Sødhed glæder, naar den kommer fra hans Sjæls Raad.

10 Não deixes a teu amigo, nem ao amigo de teu pai, nem entres na casa de teu irmão no dia da tua adversidade: melhor é o vizinho de perto do que o irmão ao longe.

Forlad ikke din Ven og din Faders Ven, og gak ikke i din Broders Hus paa din Nøds Dag; bedre er en Nabo nær hos end en Broder langt borte.

11 Sê sábio, filho meu, e alegra o meu coração; para que tenha alguma coisa que responder àquele que me desprezar.

Vær viis, min Søn! og glæd mit Hjerte, paa det jeg kan svare den, som forhaaner mig.

12 O avisado vê o mal, e esconde-se; mas os simples passam e pagam a pena.

Den kloge saa Ulykken og skjulte sig; men de uerfarne gik frem og maatte bøde.

13 Quando alguém fica por fiador do estranho, toma-lhe tu a sua roupa; e o penhora pela estranha.

Naar en gaar i Borgen for en fremmed, tag saa hans Klæder, og tag Pant af ham for den fremmede Kvindes Skyld.

14 O que bendiz ao seu amigo em alta voz, madrugando pela manhã, por maldição se lhe contará.

Hvo som velsigner sin Næste med høj Røst aarle om Morgenen, ham skal det regnes for en Forbandelse.

15 O gotejar contínuo no dia de grande chuva, e a mulher contenciosa, uma e outra são semelhantes.

Et vedholdende Tagdryp paa en Regndag og en trættekær Kvinde ligne hinanden.

16 Todos os que a esconderem esconderão o vento: e o óleo da sua dextra clama.

Hver som søger at skjule hende, skjuler Vind, og hans højre Haand griber i Olie.

17 Como o ferro com o ferro se aguça, assim o homem aguça o rosto do seu amigo.

Jern skærpes ved Jern, og en Mand skærpes over for hans Næstes Ansigt.

18 O que guarda a figueira comerá do seu fruto; e o que atenta para seu senhor, será honrado.

Hvo, som bevarer et Figentræ, skal æde Frugt deraf, og hvo der tager Vare paa sin Herre, skal æres.

19 Como na água o rosto corresponde ao rosto, assim o coração do homem ao homem.

Ligesom i Vandet Ansigt er imod Ansigt, saa er et Menneskes Hjerte imod et Menneske.

20 Como o inferno e a perdição nunca se fartam, assim os olhos do homem nunca se fartam. (Sheol h7585)

Dødsriget og Afgrunden kunne ikke mættes, saa kunne og Menneskens Øjne ikke mættes. (Sheol h7585)

21 Como o crisol é para a prata, e o forno para o ouro, assim se prova o homem pelos louvores.

Diglen er til Sølvet og Ovnen til Guldet, og en Mand prøves efter, hvad han roser.

22 Ainda quando pizares o tolo com uma mão de gral entre grãos de cevada pilada, não se irá dele a sua estultícia.

Dersom du vilde støde en Daare i Morteren med Støderen midt iblandt Gryn, skal hans Daarskab dog ikke vige fra ham.

23 Procura conhecer o estado das tuas ovelhas: põe o teu coração sobre o gado.

Du skal grant kende dine Faars Udseende; sæt din Hu til Hjordene!

24 Porque o tesouro não dura para sempre: ou durará a coroa de geração em geração?

Thi Gods er ikke evindelig, og mon en Krone varer. Ira Slægt til Slægt?

25 Quando se mostrar a erva, e aparecerem os renovos, então ajunta as hervas dos montes.

Naar Høet er bortført, saa lader Græsset sig se igen, og Urterne paa Bjergene sankes.

26 Os cordeiros serão para te vestires, e os bodes para o preço do campo.

Lammene ere til dine Klæder, og Bukke ere en Ager værd.

27 E a abastança do leite das cabras para o teu sustento, para sustento da tua casa, e para sustento das tuas criadas.

Og du har Gedemælk nok til Føde for dig, til Føde for dit Hus, og Livs Ophold til dine Piger.