Provérbios 26
1 Como a neve no verão, e como a chuva na sega, assim não convém ao louco a honra.
Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
2 Como ao pássaro o vaguear, como à andorinha o voar, assim a maldição sem causa não virá.
Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
3 O açoite para o cavalo, o freio para o jumento, e a vara para as costas dos tolos.
Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
4 Não respondas ao tolo segundo a sua estultícia; para que também te não faças semelhante a ele.
Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
5 Responde ao tolo segundo a sua estultícia; para que não seja sábio aos seus olhos.
Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
6 Os pés corta, e o dano bebe, quem manda mensagens pela mão dum tolo.
Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
7 Como as pernas do coxo, que pendem frouxas, assim é o provérbio na boca dos tolos.
Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
8 Como o que ata a pedra preciosa na funda, assim é aquele que dá honra ao tolo.
som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
9 Como o espinho que entra na mão do bêbado, assim é o provérbio na boca dos tolos.
Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
10 Os grandes molestam a todos, e alugam os tolos e transgressores.
Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
11 Como o cão que torna ao seu vômito, assim é o tolo que reitera a sua estultícia.
Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
12 Tens visto a um homem que é sábio a seus próprios olhos? maior esperança há do tolo do que dele.
Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
13 Diz o preguiçoso: Um leão está no caminho; um leão está nas ruas
Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
14 Como a porta se revolve nos seus gonzos, assim o preguiçoso na sua cama.
Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
15 O preguiçoso esconde a sua mão no seio: enfada-se de torna-la à sua boca.
Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
16 Mais sábio é o preguiçoso a seus olhos do que sete homens que bem respondem.
Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
17 O que, passando, se entremete em pleito alheio é como aquele que toma um cão pelas orelhas.
Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
18 Como o louco que lança de si faiscas, flechas, e mortandades,
Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
19 Assim é o homem que engana o seu próximo, e diz: Não o fiz eu por brincar?
so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
20 Sem lenha, o fogo se apagará; e, não havendo murmurador, cessará a contenda.
Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
21 Como o carvão é para as brazas, e a lenha para o fogo, assim é o homem contencioso para acender rixas.
Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
22 As palavras do murmurador são como as palavras do espancado, e elas descem ao intimo do ventre.
Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
23 Como o caco coberto de escórias de prata, assim são os lábios ardentes com o coração maligno.
Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
24 Aquele que aborrece se contrafaz pelos seus beiços, mas no seu interior encobre o engano.
Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
25 Quando te suplicar com a sua voz, não te fies nele, porque sete abominações há no seu coração.
Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
26 Cujo ódio se encobre com engano; a sua malícia se descobrirá na congregação.
Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
27 O que cava uma cova nela cairá; e o que revolve a pedra esta sobre ele tornará.
Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
28 A língua falsa aborrece aos que ela aflige, e a boca lubrica obra a ruína.
Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.
