Provérbios 21
1 Como ribeiros de águas, assim é o coração do rei na mão do Senhor; a tudo quanto quer o inclina.
Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.
2 Todo o caminho do homem é reto aos seus olhos, mas o Senhor pondera os corações.
Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.
3 Fazer justiça e juízo é mais aceito ao Senhor do que lhe oferecer sacrifício.
Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.
4 Altivez dos olhos, e inchação de coração, e a lavoura dos ímpios é pecado.
Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe blir dem til synd.
5 Os pensamentos do diligente tendem só à abundância, porém os de todo o apressado tão somente à pobreza.
Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.
6 Trabalhar por ajuntar tesouro com língua falsa é uma vaidade impelida daqueles que buscam a morte.
Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.
7 As rapinas dos ímpios os virão a destruir, porquanto recusam fazer a justiça.
De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.
8 O caminho do homem é todo perverso e estranho, porém a obra do puro é reta.
Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.
9 Melhor é morar num canto do terraço, do que com a mulher contenciosa, e isso em casa em que mais companhia haja.
Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
10 A alma do ímpio deseja o mal: o seu próximo lhe não agrada aos seus olhos.
Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.
11 Castigado o escarnecedor, o simples se torna sábio; e, ensinado o sábio, recebe o conhecimento.
Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.
12 Prudentemente considera o justo a casa do ímpio, quando Deus transtorna os ímpios para o mal.
Den Rettferdige gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.
13 O que tapa o seu ouvido ao clamor do pobre ele também clamará e não será ouvido.
Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.
14 O presente que se dá em segredo abate a ira, e a dádiva no seio a grande indignação.
En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.
15 O fazer justiça é alegria para o justo, mas espanto para os que obram a iniquidade.
Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.
16 O homem, que anda errado do caminho do entendimento, na congregação dos mortos repousará.
Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.
17 Necessidade padecerá o que ama a galhofa: o que ama o vinho e o azeite nunca enriquecerá.
Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.
18 O resgate do justo é o ímpio; o do reto o iníquo.
Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.
19 Melhor é morar numa terra deserta do que com a mulher contenciosa e iracunda.
Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
20 Tesouro desejável e azeite há na casa do sábio, mas o homem insensato o devora.
Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.
21 O que segue a justiça e a beneficência achará a vida, a justiça e a honra.
Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.
22 Á cidade dos fortes sobe o sábio, e derruba a força da sua confiança.
Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.
23 O que guarda a sua boca e a sua língua, guarda das angústias a sua alma.
Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.
24 O soberbo e presumido, zombador é seu nome: trata com indignação e soberba.
Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.
25 O desejo do preguiçoso o mata, porque as suas mãos recusam trabalhar.
Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.
26 Todo o dia deseja coisas de cobiçar, mas o justo dá, e nada retém.
Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.
27 O sacrifício dos ímpios é abominação: quanto mais oferecendo-o com intenção maligna?
De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!
28 A testemunha mentirosa perecerá, porém o homem que ouve com constância falará.
Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.
29 O homem ímpio endurece o seu rosto, mas o reto considera o seu caminho.
En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.
30 Não há sabedoria, nem inteligência, nem conselho contra o Senhor.
Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.
31 O cavalo prepara-se para o dia da batalha, porém do Senhor vem a vitória.
Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.
