Provérbios 12
1 O que ama a correção ama o conhecimento, mas o que aborrece a repreensão é brutal.
Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
2 O homem de bem alcançará o favor do Senhor, mas ao homem de perversas imaginações ele condenará.
Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
3 O homem não se estabelecerá pela impiedade, mas a raiz dos justos não será removida.
Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
4 A mulher virtuosa é a coroa do seu senhor, mas a que faz vergonha é como apodrecimento nos seus ossos.
En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
5 Os pensamentos dos justos são juízo, mas os conselhos dos ímpios engano.
De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
6 As palavras dos ímpios são de armarem ciladas ao sangue, mas a boca dos retos os fará escapar.
De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
7 Transtornados serão os ímpios, e não serão mais, mas a casa dos justos permanecerá.
De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
8 Segundo o seu entendimento, será louvado cada qual, mas o perverso de coração estará em desprezo.
En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
9 Melhor é o que se estima em pouco, e tem servos, do que o que se honra a si mesmo e tem falta de pão.
Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
10 O justo atende pela vida dos seus animais, mas as misericórdias dos ímpios são cruéis.
Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
11 O que lavra a sua terra se fartará de pão mas o que segue os ociosos está falto de juízo.
Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
12 Deseja o ímpio a rede dos males, mas a raiz dos justos produz o seu fruto.
Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
13 O laço do ímpio está na transgressão dos lábios, mas o justo sairá da angústia.
I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
14 Do fruto da boca cada um se farta de bem, e a recompensa das mãos dos homens se lhe tornará.
Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
15 O caminho do tolo é reto aos seus olhos, mas o que dá ouvidos ao conselho é sábio.
Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
16 A ira do louco se conhece no mesmo dia, mas o avisado encobre a afronta.
Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
17 O que produz a verdade manifesta a justiça, mas a testemunha da falsidade o engano.
Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
18 Há alguns que falam palavras como estocadas de espada, mas a língua dos sábios é saúde.
Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
19 O lábio de verdade ficará para sempre, mas a língua de falsidade dura por um só momento.
Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
20 Engano há no coração dos que maquinam mal, mas alegria tem os que aconselham a paz.
Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
21 Nenhum agravo sobrevirá ao justo, mas os ímpios ficam cheios de mal.
Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
22 Os lábios mentirosos são abomináveis ao Senhor, mas os que obram fielmente são o seu deleite.
Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
23 O homem avisado encobre o conhecimento, mas o coração dos tolos proclama a estultícia.
Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
24 A mão dos diligentes dominará, mas os enganadores serão tributários.
Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
25 A solicitude no coração do homem o abate, mas uma boa palavra o alegra.
Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
26 Mais excelente é o justo do que o companheiro, mas o caminho dos ímpios os faz errar.
Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
27 O preguiçoso não assará a sua caça, mas o precioso bem do homem é ser diligente.
Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
28 Na vereda da justiça está a vida, e no caminho da sua carreira não há morte.
På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
