Provérbios 11
1 Balança enganosa é abominação ao Senhor, mas o peso justo o seu prazer.
Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.
2 Vinda a soberba, virá também a afronta; mas com os humildes está a sabedoria.
Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.
3 A sinceridade dos sinceros os encaminhará, mas a perversidade dos aleives os destruirá.
De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.
4 Não aproveitam as riquezas no dia da indignação, mas a justiça livra da morte.
Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.
5 A justiça do sincero endireitará o seu caminho, mas o ímpio pela sua impiedade cairá.
Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.
6 A justiça dos virtuosos os livrará, mas na sua perversidade serão apanhados os iníquos.
De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.
7 Morrendo o homem ímpio perece a sua expectação, e a esperança dos injustos se perde.
Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.
8 O justo é livre da angústia, e o ímpio vem em seu lugar.
Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
9 O hipócrita com a boca destrói ao seu companheiro, mas os justos são livres pelo conhecimento.
Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
10 No bem dos justos exulta a cidade; e, perecendo os ímpios, há júbilo.
Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
11 Pela benção dos sinceros se exalta a cidade, mas pela boca dos ímpios se derriba.
Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
12 O que carece de entendimento despreza a seu companheiro, mas o homem bem entendido cala-se.
Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
13 O que anda praguejando descobre o segredo, mas o fiel de espírito encobre o negócio.
Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
14 Não havendo sábios conselhos, o povo cai, mas na multidão de conselheiros há segurança.
Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
15 Decerto sofrerá severamente aquele que fica por fiador do estranho, mas o que aborrece aos que dão as mãos estará seguro.
Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.
16 A mulher aprazível guarda a honra, como os violentos guardam as riquezas.
En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
17 O homem benigno faz bem à sua própria alma, mas o cruel perturba a sua própria carne.
En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.
18 O ímpio faz obra falsa, mas para o que semeia justiça haverá galardão fiel.
Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.
19 Como a justiça encaminha para a vida, assim o que segue o mal vai para a sua morte.
Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.
20 Abominação são ao Senhor os perversos de coração, mas os sinceros de caminho são o seu deleite.
En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.
21 Ainda que o mau junte mão à mão, não será inculpável, mas a semente dos justos escapará.
Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.
22 Como jóia de ouro na tromba da porca, assim é a mulher formosa, que se aparta da razão.
Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.
23 O desejo dos justos tão somente é o bem, mas a esperança dos ímpios é a indignação.
De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.
24 Alguns há que espalham, e ainda se lhes acrescenta mais, e outros que reteem mais do que é justo, mas é para a sua perda.
Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.
25 A alma abençoante engordará, e o que regar, ele também será regado.
Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.
26 Ao que retém o trigo o povo amaldiçoa, mas benção haverá sobre a cabeça do vendedor:
Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.
27 O que busca cedo o bem busca favor, porém o que procura o mal a esse lhe sobrevirá.
Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.
28 Aquele que confia nas suas riquezas cairá, mas os justos reverdecerão como a rama.
Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.
29 O que perturba a sua casa herdará o vento, e o tolo será servo do entendido de coração.
Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.
30 O fruto do justo é árvore de vida, e o que ganha almas sábio é.
Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.
31 Eis que o justo é recompensado na terra; quanto mais o será o ímpio e o pecador.
Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!
