Marcos 2
1 E alguns dias depois entrou outra vez em Cafarnaum, e ouviu-se que estava em casa.
Noen dager seinere kom Jesus på nytt til Kapernaum. Nyheten om at ham var kommet, spredde seg raskt i byen.
2 E logo se ajuntaram tantos, que nem ainda nos lugares junto à porta cabiam; e anunciava-lhes a palavra.
Snart var huset der han bodde, så fullt av folk at de sto langt ute på gaten og tråkket på hverandre. Han talte til dem om budskapet fra Gud.
3 Então foram ter com ele uns que conduziam um paralítico, trazido por quatro,
Da kom fire menn bærende på en lam mann som lå på en liggematte.
4 E, não podendo aproximar-se dele, por causa da multidão, descobriram o telhado onde estava, e, fazendo um buraco, baixaram o leito em que jazia o paralítico.
De klarte ikke å trenge seg inn på grunn av folkemassen, og kunne derfor heller ikke komme fram til Jesus. De laget hull i taket over der han satt. Gjennom åpningen firte de ned liggematten med den lamme mannen.
5 E Jesus, vendo a fé deles, disse ao paralítico: Filho, estão perdoados os teus pecados.
Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine!”
6 E estavam ali assentados alguns dos escribas, que arrazoavam em seus corações, dizendo:
Men noen av de skriftlærde som satt der, mumlet for seg selv:
7 Porque diz este assim blasfêmias? Quem pode perdoar pecados, senão Deus?
”Hvordan kan han snakke på denne blasfemiske måten og spotte Gud? Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”
8 E Jesus, conhecendo logo em seu espírito que assim arrazoavam entre si, lhes disse: Porque arrazoais sobre estas coisas em vossos corações?
Jesus forsto i sin Ånd hva de tenkte, og sa til dem:”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte?
9 Qual é mais fácil? dizer ao paralítico: Estão perdoados os teus pecados; ou dizer-lhe: Levanta-te, e toma o teu leito, e anda?
Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp, ta liggematten og gå’ som å si:’Jeg tilgir deg syndene dine’?”
10 Pois para que saibais que o Filho do homem tem na terra poder para perdoar pecados (disse ao paralítico),
Så vendte han seg mot den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, så sier jeg til deg:’Reis deg opp, ta liggematten og gå!’”
11 A ti te digo: Levanta-te, e toma o teu leito, e vai para tua casa.
12 E levantou-se, e, tomando logo o leito, saiu em presença de todos, de sorte que todos se admiraram e glorificaram a Deus, dizendo: Nunca tal vimos.
Da reiste mannen seg, rullet straks sammen liggematten og gikk ut, rett foran øynene på de sjokkerte tilskuerne som hyllet Gud og ropte:”Aldri før har vi sett noe slikt!”
13 E tornou a sair para o mar, e toda a multidão ia ter com ele, e ele os ensinava.
Så fortsatte Jesus langs Genesaretsjøen. Store folkemasser kom til ham, og han underviste dem.
14 E, passando, viu Levi, filho de Alpheo, assentado na alfandega, e disse-lhe: Segue-me. E, levantando-se, o seguiu.
Mens han dro fram, fikk han se Levi, som var sønn til Alfeus, sitte ved tollboden.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Levi reiste seg og fulgte Jesus.
15 E aconteceu que, estando ele sentado à mesa em casa dele, também estavam assentados à mesa com Jesus e seus discípulos muitos publicanos e pecadores; porque eram muitos, e o tinham seguido.
Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i huset til Levi, hadde mange av Levis gamle kolleger i tolletaten blandet seg med gjestene. Også noen andre ukjente folk var på plass i selskapet. Mange av disse hadde begynt å følge Jesus.
16 E os escribas e fariseus, vendo-o comer com os publicanos e pecadores, disseram aos seus discípulos: Porque come e bebe ele com os publicanos e pecadores?
Da de skriftlærde og fariseerne så Jesus i dette selskapet, sa de til disiplene:”Er han virkelig falt så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?”
17 E Jesus, tendo ouvido isto, disse-lhes: Os sãos não necessitam de médico, mas, sim, os que estão doentes; eu não vim chamar os justos, mas sim os pecadores, ao arrependimento.
Jesus hørte det som ble hvisket, og sa:”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om de som allerede gjør Guds vilje.”
18 Ora os discípulos de João e os dos fariseus jejuavam; e foram e disseram-lhe: Porque jejuam os discípulos de João e os dos fariseus, e não jejuam os teus discípulos?
Disiplene til døperen Johannes og fariseerne fastet regelmessig. En dag kom noen og spurte Jesus hvorfor ikke disiplene hans fastet, siden dette var vanlig både hos Johannes og fariseerne.
19 E Jesus disse-lhes: Podem porventura os filhos das bodas jejuar enquanto está com eles o esposo? enquanto tem consigo o esposo, não podem jejuar;
Jesus svarte:”Bryllupsgjestene kan da vel ikke faste og gå sultne mens brudgommen ennå er hos dem? Nei, så lenge brudgommen er sammen med dem, kan de ikke faste.
20 Mas dias virão em que lhes será tirado o esposo, e então jejuarão naqueles dias.
Men den dagen han blir tatt fra dem, da kommer de til å faste.
21 Ninguém deita remendo de pano novo em vestido velho; doutra sorte o mesmo remendo novo rompe o velho, e a rotura fica maior;
Alt har sin rette tid! Ingen lapper for eksempel et gammelt klesplagg med et stykke nytt tøy som aldri har blitt vasket. Da vil det nye tøyet krympe og rive i stykker plagget, slik at hullet blir enda større.
22 E ninguém deita vinho novo em odres velhos; doutra sorte, o vinho novo rompe os odres, o vinho entorna-se, e os odres estragam-se; porém o vinho novo deve ser deitado em odres novos.
Heller ikke slår noen ny vin i gamle vinsekker, for når vinen gjærer, vil sekkene bli sprengt og alt blir ødelagt, både vinen og sekkene. Nei, ny vin slår de i nye skinnsekker som tåler trykket.”
23 E aconteceu que, passando ele num sábado pelas searas, os seus discípulos, caminhando, começaram a colher espigas.
En gang da det var hviledag, gikk Jesus og disiplene langs en kornåker. Mens de gikk, nappet disiplene en håndfull aks for å spise.
24 E os fariseus lhe disseram: Vês? porque fazem no sábado o que não é lícito?
Noen av fariseerne sa da til Jesus:”Hvorfor gjør de dette? Det er jo forbudt etter Moseloven å høste på hviledagen.”
25 Mas ele disse-lhes: Nunca lestes o que fez David quando estava em necessidade e teve fome, ele e os que com ele estavam?
Men Jesus svarte dem:”Har dere aldri lest hva kong David og mennene hans gjorde den gangen da Abjatar var øversteprest, og de ble sultne og ikke hadde noe å spise? David gikk inn i Guds hus og spiste av det spesielle brødet som bare prestene hadde lov til å spise. Han lot også mennene sine spise det. Dette var jo også et slags brudd mot loven.”
26 Como entrou na casa de Deus, no tempo de Abiathar, sumo sacerdote, e comeu os pães da proposição, dos quais não era lícito comer, senão aos sacerdotes, e também deu aos que com ele estavam?
27 E disse-lhes: O sábado foi feito por causa do homem, e não o homem por causa do sábado.
Så sa Jesus til fariseerne:”Husk på at hviledagen ble skapt for menneskene sin skyld, og ikke menneskene for hviledagen sin skyld.
28 Assim que o Filho do homem é Senhor até do sábado.
Derfor har jeg, Menneskesønnen, rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
