< Lucas 17 >

1 E disse aos discípulos: É impossível que não venham escândalos, mas ai daquele por quem vierem!
Sidan sagde han til læresveinarne sine: «Det er uråd anna enn det lyt koma freistingar, men ve yver den som dei kjem ifrå!
2 Melhor lhe fôra que lhe pusessem ao pescoço uma mó de atafona, e fosse lançado ao mar, do que escandalizar um destes pequenos.
Han var betre faren det låg ein kvernstein um halsen hans og han var kasta i havet, enn at han skulde freista ein av desse små.
3 Olhai por vós mesmos. E, se teu irmão pecar contra ti, repreende-o, e, se ele se arrepender, perdoa-lhe.
Tak dykk i vare! Syndar bror din, so tala til honom, og angrar han, so tilgjev honom!
4 E, se pecar contra ti sete vezes no dia, e sete vezes no dia tornar a ti, dizendo: Arrependo-me; perdoa-lhe.
Um han syndar mot deg sju gonger um dagen, og sju gonger kjem attende til deg og segjer: «Eg angrar!» so skal du tilgjeva honom.»
5 Disseram então os apóstolos ao Senhor: acrescenta-nos a fé.
Apostlarne sagde til Herren: «Gjev oss meir tru!»
6 E disse o Senhor: Se tivesseis fé como um grão de mostarda, direis a esta amoreira: Desarreiga-te daqui, e planta-te no mar; e vos obedeceria.
«Hev de tru som eit senapskorn, » svara Herren, «so kunde de segja til dette morbærtreet: «Rykk deg upp og røt deg i havet!» og det skulde lyda dykk.
7 E qual de vós terá um servo lavrando ou apascentando, e, voltando ele do campo, lhe diga: Chega-te, e assenta-te à mesa?
Um nokon av dykk hev ein dreng som pløgjer eller gjæter, segjer han då til honom når han kjem heim frå marki: «Kom straks og set deg til bords?»
8 E não lhe diga antes: Prepara-me a ceia, e cinge-te, e serve-me, até que tenha comido e bebido, e depois comerás e beberás tu?
Segjer han’kje heller: «Stell til kveldsmaten åt meg, bind livgjordi um deg, og gakk meg til handa med eg et og drikk! Sidan kann du eta og drikka?»
9 Porventura dá graças ao tal servo, porque fez o que lhe foi mandado? Creio que não.
Takkar han vel drengen for di han gjorde som han var fyresagd? Eg trur ikkje det.
10 Assim também vós, quando fizerdes tudo o que vos for mandado, dizei: Somos servos inúteis, porque fizemos somente o que devíamos fazer.
Soleis de og; når de hev gjort alt som var sagt dykk, so seg: «Me er uturvande tenarar! Me hev’kje gjort anna enn det som var skyldnaden vår.»»
11 E aconteceu que, indo ele a Jerusalém, passou pelo meio da Samaria e da Galiléia;
Med han var på vegen til Jerusalem og for midt imillom Samaria og Galilæa,
12 E, entrando numa certa aldeia, sairam-lhe ao encontro dez homens leprosos, os quais pararam de longe;
bar det so til at han gjekk inn i ein liten by, og der kom det imot han ti menner som hadde spillsykja; dei vart standande eit langt stykke undan,
13 E levantaram a voz, dizendo: Jesus, Mestre, tem misericórdia de nós.
og ropa høgt: «Jesus, meister, gjer sælebot på oss!»
14 E ele, vendo-os, disse-lhes: Ide, e mostrai-vos aos sacerdotes. E aconteceu que, indo eles, ficaram limpos.
Då Jesus vart var deim, sagde han til deim: «Gakk og te dykk fram for prestarne!» Og med dei var på vegen, hende det at dei vart reine.
15 E um deles, vendo que estava são, voltou glorificando a Deus em alta voz;
Ein av deim kom attende då han såg han var lækt; han lova Gud med høg røyst,
16 E caiu aos seus pés, com o rosto em terra, dando-lhe graças: e este era samaritano.
og kasta seg å gruve framfor føterne hans og takka honom; det var ein samaritan.
17 E, respondendo Jesus, disse: Não foram dez os limpos? E onde estão os nove?
Då tok Jesus til ords og sagde: «Vart dei’kje reine alle ti? Kvar er då dei ni?
18 Não houve quem voltasse a dar glória a Deus senão este estrangeiro?
Var det ingen utan denne framande som kom attende og vilde gjeva Gud æra?»
19 E disse-lhe: Levanta-te, e vai; a tua fé te salvou.
So sagde han til mannen: «Statt upp og gakk heim att! Trui di hev hjelpt deg.»
20 E, interrogado pelos fariseus sobre quando havia de vir o reino de Deus, respondeu-lhes, e disse: O reino de Deus não vem com aparência exterior.
Farisæarane spurde honom ein gong når Guds rike skulde koma. Då svara han deim so: «Guds rike kjem ikkje so at ein kann sjå det for augo.
21 Nem dirão: ei-lo aqui, ou, ei-lo ali; porque eis que o reino de Deus está entre vós.
Ein kann ikkje heller segja: «Sjå her er det!» eller: «Der er det!» For Guds rike, det er inni dykk.»
22 E disse aos discípulos: Dias virão em que desejareis ver um dos dias do Filho do homem, e não o vereis.
Sidan sagde han til læresveinarne: «Det kjem ei tid då de skal stunda etter å sjå ein av dei dagarne då Menneskjesonen råder, men de skal ikkje få sjå det.
23 E dir-vos-ão: ei-lo aqui, ou, ei-lo ali está; não vades, nem os sigais:
Dei kjem til å segja til dykk: «Sjå der er han! Sjå her!» Gakk ikkje der burt, og fylg ikkje etter deim!
24 Porque, como o relâmpago, fuzilando de uma parte debaixo do céu, resplandece até à outra debaixo do céu, assim será também o Filho do homem no seu dia.
For liksom ljonet, når det kjem, skin frå himmelbrun til himmelbrun, soleis skal det vera med Menneskjesonen den dagen han kjem.
25 Mas primeiro convém que ele padeça muito, e seja reprovado por esta geração.
Men fyrst lyt han lida mykje, og denne ætti skal skjota honom ifrå seg.
26 E, como aconteceu nos dias de Noé, assim será também nos dias do Filho do homem:
Og som det var i Noahs dagar, so skal det og vera den tidi då Menneskjesonen kjem:
27 Comiam, bebiam, casavam e davam-se em casamento, até ao dia em que Noé entrou na arca, e veio o dilúvio, e os consumiu a todos.
dei åt, dei drakk, dei gifte seg, dei vart burtgifte, alt til den dagen då Noah gjekk inn i arki; då kom storflodi og tynte alle i hop.
28 Como também da mesma maneira aconteceu nos dias de Lot: comiam, bebiam, compravam, vendiam, plantavam e edificavam.
Eller som det var i Lots dagar: dei åt, dei drakk, dei kjøpte, dei selde, dei planta, dei bygde;
29 Mas no dia em que Lot saiu de Sodoma, choveu do céu fogo e enxofre, e os consumiu a todos.
men den dagen då Lot tok ut frå Sodoma, regnde det eld og svåvel frå himmelen og tynte deim alle.
30 Assim será no dia em que o Filho do homem se há de manifestar.
På same vis skal det vera den dagen Menneskjesonen syner seg.
31 Naquele dia, quem estiver no telhado, e as suas alfaias em casa, não desça a toma-las; e, da mesma sorte, o que estiver no campo não volte para traz.
Er nokon den dagen uppå taket og hev sine ting nedi huset, so må han ikkje ganga ned og henta deim; og er nokon utpå marki, so må han ikkje venda um.
32 Lembrai-vos da mulher de Lot.
Kom i hug kona hans Lot!
33 Qualquer que procurar salvar a sua vida perde-la-á, e qualquer que a perder salva-la-a.
Den som freister å berga livet sitt, skal missa det, og den som misser det, skal vinna det att.
34 Digo-vos que naquela noite estarão dois numa cama; um será tomado, e outro será deixado.
Eg segjer dykk: Den natti skal det liggja tvo i ei seng; den eine skal hentast, og hin setjast att.
35 Duas estarão juntas, moendo; uma será tomada, e outra será deixada.
Tvo kvinnor skal mala på same kverni; den eine skal hentast, og hi setjast att.
36 Dois estarão no campo; um será tomado, o outro será deixado.
Tvo skal vera utpå marki; den eine skal hentast, og hin setjast att.»
37 E, respondendo, disseram-lhe: Onde, Senhor? E ele lhes disse: Onde estiver o corpo, ai se ajuntarão as águias.
Då tok læresveinarne til ords og sagde: «Kvar, Herre?» Han svara: «Der liket er, der vil ørnane sankast innåt.»

< Lucas 17 >