Lucas 12
1 Ajuntando-se entretanto muitos milhares de pessoas, de sorte que se atropelavam uns aos outros, começou a dizer aos seus discípulos: acautelai-vos primeiramente do fermento dos fariseus, que é a hipocrisia.
Medan hadde folket samla seg kring han i tusundtal, so dei heldt på å trøda kvarandre ned; då tok han til ords og sagde til læresveinarne sine: «Framum alt; tak dykk i vare for surdeigen åt farisæarane - hyklarskapen!
2 Mas nada há encoberto que não haja de ser descoberto; nem oculto, que não haja de ser sabido.
Det finst ingen ting som er duld og ikkje ein gong kjem fram i dagen, og ingen ting som er løynd og ikkje ein gong vert kjend.
3 Porquanto tudo o que em trevas dissestes à luz será ouvido; e o que falastes ao ouvido no gabinete sobre os telhados será apregoado.
Difor skal alt de talar i myrkret, høyrast i ljoset, og det de kviskrar i kammerset, skal ropast ut på taket.
4 E digo-vos, amigos meus; Não temais os que matam o corpo, e depois não tem mais que fazer.
Men til dykk som er venerne mine, segjer eg: Ottast ikkje deim som drep likamen, og sidan ikkje hev magt til å gjera meir!
5 Mas eu vos mostrarei a quem deveis temer; temei aquele que, depois de matar, tem poder para lançar no inferno; sim, vos digo, a esse temei. (Geenna g1067)
Eg skal syna dykk kven de skal ottast; de skal ottast honom som hev magt til å drepa og sidan kasta i helvite. Ja, segjer eg dykk, honom skal de ottast! (Geenna g1067)
6 Não se vendem cinco passarinhos por dois ceitis? E nenhum deles está esquecido diante de Deus.
Sel dei ikkje fem sporvar for tvo skilling? og ikkje ein av deim er gløymd hjå Gud;
7 E até os cabelos da vossa cabeça estão todos contados. Não temais pois; mais valeis vós do que muitos passarinhos.
og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde. Ver ikkje ottefulle! De er meir enn mange sporvar.
8 E digo-vos que todo aquele que me confessar diante dos homens, também o Filho do homem o confessará diante dos anjos de Deus.
Og det segjer eg dykk: Kvar den som kjennest ved meg for menneski, honom skal og Menneskjesonen kjennast ved for Guds englar;
9 Mas quem me negar diante dos homens será negado diante dos anjos de Deus.
men den som avneittar meg for menneski, han skal avneittast for Guds englar.
10 E a todo aquele que disser uma palavra contra o Filho do homem ser-lhe-á perdoada, mas ao que blasfemar contra o Espírito Santo não lhe será perdoado.
Og den som talar mot Menneskjesonen, skal få tilgjeving for det; men den som spottar den Heilage Ande, fær aldri tilgjeving.
11 E, quando vos conduzirem às sinagogas, aos magistrados e potestades, não estejais solicitos de como ou do que haveis de responder nem do que haveis de falar.
Når dei no fører dykk fram for synagogorne og deim som styrer og råder i landet, so syt ikkje for korleis de skal svara for dykk, eller kva de skal segja!
12 Porque na mesma hora vos ensinará o Espírito Santo o que vos convenha falar.
For den Heilage Ande skal læra dykk dei rette ordi i same stundi.»
13 E disse-lhe um da multidão: Mestre, dize a meu irmão que reparta comigo a herança.
Ein utor folkehopen sagde til honom: «Meister, seg til bror min at han skal skifta arven med meg!»
14 Mas ele lhe disse: Homem, quem me pôs a mim por juiz ou repartidor entre vós?
«Kven sette meg til domar eller skiftemeister for dykk, mann?» svara Jesus.
15 E disse-lhes: acautelai-vos e guardai-vos da avareza; porque a vida de qualquer não consiste na abundância dos bens que possui.
So sagde han til deim: «Sjå og tak dykk i vare for all havesykja! For ingen kann tryggja livet sitt med det han eig, um han er aldri so rik.»
16 E propos-lhes uma parábola, dizendo: A herdade dum homem rico tinha produzido com abundância;
Og han fortalde deim ei likning: «Det var ein gong ein rik mann; jordi hans hadde bore godt,
17 E arrazoava ele entre si, dizendo: Que farei? Não tenho onde recolher os meus frutos.
og so sagde han med seg: «Kva skal eg gjera? eg hev ikkje husrom til grøda mi!
18 E disse: Farei isto: Derribarei os meus celeiros, e edificarei outros maiores, e ali recolherei todas as minhas novidades e os meus bens;
Jau, so vil eg gjera, » sagde han: «eg vil taka ned lødorne mine og byggja deim større, og der vil eg samla heile avlingi og alt godset mitt.
19 E direi à minha alma: Alma, tens em depósito muitos bens para muitos anos: descança, come, bebe, e folga.
Og so vil eg segja åt meg sjølv: «Du, no hev du mykje godt liggjande for mange år; unn deg no ro, et og drikk, og ver glad!»»
20 Porém Deus lhe disse: Louco, esta noite te pedirão a tua alma; e o que tens preparado para quem será?
Men Gud sagde til honom: «Du dåre, i denne natt krev dei sjæli di av deg! Kven skal so hava det du hev sanka i hop?»
21 Assim é o que para si ajunta tesouros, e não é rico para com Deus.
So gjeng det den som samlar seg gods og gull, og ikkje er rik i Gud.
22 E disse aos seus discípulos: Portanto vos digo: Não estejais solicitos pela vossa vida, no que comereis, nem pelo corpo, no que vestireis.
Difor segjer eg dykk, » sagde han til læresveinarne sine: «Syt ikkje for livet, kva de skal eta, eller for likamen, kva de skal klæda dykk med!
23 Mais é a vida do que o sustento, e o corpo mais do que o vestido.
Livet er meir enn maten, og likamen meir enn klædi.
24 Considerai os corvos, que nem semeiam, nem segam, nem tem dispensa nem celeiro, e Deus os alimenta: quanto mais valeis vós do que as aves?
Agta på ramnarne! dei sår ikkje og haustar ikkje, dei hev ikkje stabbur og ikkje løda - Gud føder deim. Kor mykje meir er’kje de enn fuglarne!
25 E qual de vós, sendo solícito, pode acrescentar um côvado à sua estatura?
Og kven av dykk kann leggja ei aln til si livslengd, um han syter aldri so mykje?
26 Pois, se nem ainda podeis fazer as coisas mínimas, porque estais solicitos pelo mais?
Kann de no ikkje ein gong gjera so mykje, kvi syter de då for det hitt?
27 Considerai os lírios, como eles crescem; não trabalham, nem fiam; e digo-vos que nem ainda Salomão, em toda a sua glória, se vestiu como um deles.
Agta på liljorne, korleis dei veks! dei korkje spinn eller vev; men eg segjer dykk: Ikkje ein gong Salomo i all sin herlegdom var so klædd som ei av deim.
28 E, se Deus assim veste a erva que hoje está no campo, e amanhã é lançada no forno, quanto mais a vós, homens de pouca fé?
Klæder no Gud soleis graset på marki, det som stend i dag og vert kasta i omnen i morgon, kor mykje heller vil han då’kje klæda dykk, de fåtruande!
29 Vós pois não pergunteis que haveis de comer, ou que haveis de beber, e não andeis inquietos.
So tenk no’kje de heller allstødt på kva de skal eta, og kva de skal drikka, og lat’kje hugen vanka for vidt!
30 Porque as gentes do mundo buscam todas essas coisas; mas vosso Pai sabe que haveis míster delas.
Det er heidningarne kring i verdi som spør etter alt dette; men far dykkar veit at de treng desse ting.
31 Buscai antes o reino de Deus, e todas estas coisas vos serão acrescentadas.
Søk heller hans rike, so skal de få dette attpå!
32 Não temas, ó pequeno rebanho, porque a vosso Pai agradou dar-vos o reino.
Ottast ikkje, du vesle hjord! Det er far dykkar’s vilje å gjeva dykk riket!
33 Vendei o que tendes, e dai esmola. Fazei para vós bolsas que não se envelheçam; tesouro nos céus que nunca acabe, aonde não chega ladrão, e a traça não roi.
Sel det de hev, og gjev sælebotsgåvor! Gjer dykk pungar som ikkje vert utslitne, ein skatt som aldri tryt, i himmelen, der ingen tjuv kjem innåt, og ingen mol øyder!
34 Porque, onde estiver o vosso tesouro, ali estará também o vosso coração.
For der skatten dykkar er, der vil og hjarta dykkar vera.
35 Estejam cingidos os vossos lombos, e acesas as vossas candeias.
Bind livgjordi um dykk, og lat lykterne brenna!
36 E sede vós semelhantes aos homens que esperam a seu senhor, quando houver de voltar das bodas, para que, quando vier, e bater, logo possam abrir-lhe.
Ver de som folk som ventar på herren sin til han bryt upp frå brudlaupet, so dei kann lata upp for honom med same han kjem og bankar på!
37 Bem-aventurados aqueles servos, os quais, quando o Senhor vier, os achar vigiando! Em verdade vos digo que se cingirá, e os fará assentar à mesa, e, chegando-se, os servirá.
Sæle dei tenarar som herren finn vakande når han kjem! Det segjer eg dykk for visst: Han skal binda livgjordi um seg og føra deim til bords, og koma og setja fram for deim.
38 E, se vier na segunda vigília, e se vier na terceira vigília, e os achar assim, bem-aventurados são os tais servos.
Anten han kjem midt på natti eller når det lid ut i otta - sæle er dei når han finn det so.
39 Sabei, porém, isto, que, se o Pai de família soubesse a que hora, havia de vir o ladrão, vigiaria, e não deixaria minar a sua casa.
Men det skynar de nok, at dersom husbonden visste kva tid og time tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
40 Portanto, estai vós também apercebidos; porque virá o Filho do homem a hora que não imaginais.
So ver reiduge de og! For Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje tenkjer.»
41 E disse-lhe Pedro: Senhor, dizes essa parábola a nós, ou também a todos?
Peter spurde: «Herre, er det åt oss du segjer denne likningi, eller åt alle andre med?»
42 E disse o Senhor: Qual é pois o mordomo fiel e prudente, a quem o senhor pôs sobre os seus servos, para lhes dar a tempo a ração?
Då sagde Herren: «Ja, kvar er han, den trugne hushaldaren, den vituge som husbonden vil setja yver tenestfolket sitt, so han skal lata deim få kosten sin i rett tid?
43 Bem-aventurado aquele servo, o qual o senhor, quando vier, achar fazendo assim.
Sæl den tenar som husbonden finn so gjerande, når han kjem!
44 Em verdade vos digo que sobre todos os seus bens o porá.
Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
45 Mas, se aquele servo disser em seu coração: O meu senhor tarda em vir; e começar a espancar os criados e criadas, e a comer, e a beber, e a embriagar-se,
Men dersom tenaren segjer med seg: «Herren min drygjer nok endå ei stund, » og han so tek til å slå drengjerne og gjentorne og eta og drikka og fylla seg,
46 Virá o senhor daquele servo no dia em que o não espera, e numa hora que ele não sabe, e separá-lo-a, e porá a sua parte com os infieis.
då skal herren hans koma ein dag han ikkje ventar, og ein time han ikkje veit av, og hogga honom sund, og lata honom få sin lut i lag med dei utrue.
47 E o servo que soube a vontade do seu senhor, e não se apercebeu, nem fez conforme a sua vontade, será castigado com muitos açoites;
Den tenaren som veit kva herren hans vil, og ingen ting steller i stand eller gjer av det som han vil, skal få mykje hogg,
48 Mas o que a não soube, e fez coisas dignas de açoites, com poucos açoites será castigado. E, a qualquer que muito for dado, muito se lhe pedirá, e ao que muito se lhe confiou muito mais se lhe pedirá.
men den som ikkje veit det, og gjer det som hogg er verdt, skal få mindre. Av den som mykje hev fenge, ventar ein mykje, og den dei hev trutt mykje til, krev dei so mykje meir av.
49 Vim lançar fogo na terra; e que quero, se já está aceso?
Eg er komen for å kasta eld utyver jordi, og kor gjerne eg vilde at det alt hadde fata!
50 Importa, porém, que seja batizado com um batismo; e como me angustio até que venha a cumprir-se!
Men eg lyt ganga igjenom ein dåp, og kor eg gruvar meg til det er gjort!
51 Cuidais vós que vim dar paz à terra? Não, vos digo, mas antes dissensão;
Trur de eg er komen for å skapa fred på jordi! Nei, segjer eg dykk, men strid!
52 Porque daqui em diante estarão cinco divididos numa casa: três contra dois, e dois contra três:
Heretter skal fem i same huset liggja i strid med kvarandre, tri mot tvo, og tvo mot tri,
53 O pai estará dividido contra o filho, e o filho contra o pai; a mãe contra a filha, e a filha contra a mãe; a sogra contra sua nora, e a nora contra sua sogra.
far mot son, og son mot far, mor mot dotter, og dotter mot mor, vermor mot sonekona, og sonekona mot vermor.»
54 E dizia também à multidão: Quando vêdes a nuvem que vem do ocidente, logo dizeis: Lá vem chuva, e assim sucede.
Til folket og sagde han: «Når de ser det stig sky upp i vest, segjer de straks: «Det kjem regn, » og det vert so.
55 E, quando assopra o sul, dizeis: Haverá calma; e assim sucede.
Og ser de vinden blæs ifrå sud, segjer de: «Det vert heitt, » og so vert det!
56 Hipócritas, sabeis distinguir a face da terra e do céu, e como não distinguis este tempo?
Hyklarar! Jord- og himmels-bragdi veit de å granska; korleis hev det seg då at de ikkje veit å granska denne tidi?
57 E porque não julgais também por vós mesmos o que é justo?
Og kvi dømer de ikkje frå dykk sjølve kva rett er?
58 Quando pois vais com o teu adversário ao magistrado, procura livrar-te dele no caminho; para que não suceda que te conduza ao juiz, e o juiz te entregue ao meirinho, e o meirinho te encerre na prisão.
Soleis når du gjeng for retten med motparten din, gjer deg då fyre, so du kann koma tilliks med honom på vegen! Elles dreg han deg gjerne for domaren, og domaren sender deg yver til futen, og futen set deg i fengsel;
59 Digo-te que não sairás dali enquanto não pagares o derradeiro ceitil.
du slepp ikkje ut att, segjer eg deg, fyrr du hev greidt alt, til siste skjerv.»
