Lamentações de Jeremias 5
1 Lembra-te, Senhor, do que nos tem sucedido: considera, e olha o nosso opróbrio.
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 A nossa herdade passou a estranhos, e as nossas casas a forasteiros.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 órfãos somos sem pai, nossas mães são como viúvas.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 A nossa água por dinheiro a bebemos, por preço vem a nossa lenha.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 Padecemos perseguição sobre os nossos pescoços: estamos cançados, e nós não temos descanço.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 Aos egípcios estendemos as mãos, e aos siros, para nos fartarem de pão.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Nossos pais pecaram, e já não são: nós levamos as suas maldades.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Servos dominam sobre nós; ninguém há que nos arranque da sua mão.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 Com perigo de nossas vidas trazemos o nosso pão, por causa da espada do deserto.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Nossa pele se enegreceu como um forno, por causa do ardor da fome.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 Forçaram as mulheres em Sião, as virgens nas cidades de Judá.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 Os príncipes foram enforcados pelas mãos; as faces dos velhos não foram reverenciadas.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 Aos mancebos tomaram para moer, e os moços tropeçaram debaixo da lenha.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 Os velhos cessaram de se assentarem à porta, os mancebos de sua canção.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 Cessou o gozo de nosso coração, converteu-se em lamentação a nossa dança.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 Já caiu a coroa da nossa cabeça; ai agora de nós, porque pecamos.
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Portanto desmaiou o nosso coração, por isto se escureceram os nossos olhos.
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 Pelo monte de Sião, que está assolado, as raposas andam por ele.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 Tu, Senhor, permaneces eternamente, e o teu trono de geração em geração.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Porque te esquecerias de nós para sempre? porque nos desampararias tanto tempo?
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Converte-nos, Senhor, a ti, e nos converteremos: renova os nossos dias como de antes.
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 Porque nos rejeitarias totalmente? te enfurecerias contra nós em tão grande maneira?
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
