Jó 9
1 Então Job respondeu, e disse:
Da tok Job til orde og sa:
2 Na verdade sei que assim é; porque como se justificaria o homem para com Deus?
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
3 Se quizer contender com ele, nem a uma de mil coisas lhe poderá responder.
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
4 Ele é sábio de coração, e forte de forças: quem se endureceu contra ele, e teve paz?
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
5 Ele é o que transporta as montanhas, sem que o sintam, e o que as transtorna no seu furor.
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
6 O que remove a terra do seu lugar, e as suas colunas estremecem.
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
7 O que fala ao sol, e não sai, e sela as estrelas.
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
8 O que só estende os céus, e anda sobre os altos do mar.
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
9 O que faz a Ursa, o Orion, e o Setestrello, e as recâmaras do sul.
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
10 O que faz coisas grandes, que se não podem esquadrinhar: e maravilhas tais que se não podem contar.
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
11 Eis que passa por diante de mim, e não o vejo: e torna a passar perante mim, e não o sinto.
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
12 Eis que arrebata; quem lho fará restituir? quem lhe dirá: Que é o que fazes?
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
13 Deus não revogará a sua ira: debaixo dele se encurvam os auxiliadores soberbos.
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
14 Quanto menos lhe responderia eu! ou escolheria diante dele as minhas palavras!
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
15 A quem, ainda que eu fosse justo, lhe não responderia: antes ao meu Juiz pediria misericórdia.
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
16 Ainda que chamasse, e ele me respondesse, nem por isso creria que desse ouvidos à minha voz.
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
17 Porque me quebranta com uma tempestade, e multiplica as minhas chagas sem causa.
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
18 Nem me concede o respirar, antes me farta de amarguras.
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
19 Quanto às forças, eis que ele é o forte: e, quanto ao juízo, quem me citará com ele?
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
20 Se eu me justificar, a minha boca me condenará: se for reto, então me declarará por perverso.
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
21 Se for reto, não estimo a minha alma: deprezo a minha vida.
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
22 A coisa é esta; por isso eu digo que ele consome ao reto e ao ímpio.
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
23 Matando o açoite de repente, então se ri da prova dos inocentes.
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
24 A terra se entrega na mão do ímpio; ele cobre o rosto dos juízes: se não é ele, quem é logo?
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
25 E os meus dias são mais velozes do que um correio: fugiram, e nunca viram o bem.
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
26 Passam como navios veleiros: como águia que se lança à comida.
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
27 Se eu disser: Me esquecerei da minha queixa, e mudarei o meu rosto, e tomarei alento;
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
28 Receio todas as minhas dores, porque bem sei que me não terás por inocente.
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
29 E, sendo eu ímpio, por que trabalharei em vão?
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
30 Ainda que me lave com água de neve, e purifique as minhas mãos com sabão,
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
31 Ainda me submergirás no fosso, e os meus próprios vestidos me abominarão.
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
32 Porque ele não é homem, como eu, a quem eu responda, vindo juntamente a juízo.
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
33 Não há entre nós árbitro que ponha a mão sobre nós ambos.
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
34 Tire ele a sua vara de cima de mim, e não me amedronte o seu terror.
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
35 Então falarei, e não o temerei; porque assim não estou comigo.
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
