Jó 8
1 Então respondeu Bildad o suhita, e disse:
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 Até quando falarás tais coisas, e as razões da tua boca serão como um vento impetuoso?
Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
3 Porventura perverteria Deus o direito? e perverteria o Todo-poderoso a justiça?
Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
4 Se teus filhos pecaram contra ele, também ele os lançou na mão da sua transgressão.
Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
5 Mas, se tu de madrugada buscares a Deus, e ao Todo-poderoso pedires misericórdia,
Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
6 Se fores puro e reto, certamente logo despertará por ti, e restaurará a morada da tua justiça.
hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
7 O teu princípio, na verdade, terá sido pequeno, porém o teu último estado crescerá em extremo.
og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
8 Porque, pergunta agora às gerações passadas: e prepara-te para a inquirição de seus pais
For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
9 Porque nós somos de ontem, e nada sabemos; porquanto nossos dias sobre a terra são como a sombra.
- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
10 Porventura não te ensinarão eles, e não te falarão, e do seu coração não tirarão razões?
de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
11 Porventura sobe o junco sem lodo? ou cresce a espadana sem água?
Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
12 Estando ainda na sua verdura, ainda que a não cortem, todavia antes de qualquer outra erva se seca.
Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
13 Assim são as veredas de todos quantos se esquecem de Deus: e a esperança do hipócrita perecerá.
Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
14 Cuja esperança fica frustrada: e a sua confiança será como a teia de aranha.
hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
15 Encostar-se-á à sua casa, mas não se terá firme: apegar-se-á a ela, mas não ficará em pé.
Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
16 Está sumarento antes que venha o sol, e os seus renovos saem sobre o seu jardim;
Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
17 As suas raízes se entrelaçam junto à fonte, para o pedregal atenta.
om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
18 Absorvendo-o ele do seu lugar, nega-lo-á este, dizendo: Nunca te vi?
Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
19 Eis que este é alegria do seu caminho, e outros brotarão do pó.
Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
20 Eis que Deus não rejeitará ao reto; nem toma pela mão aos malfeitores:
Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
21 Até que de riso te encha a boca, e os teus lábios de jubilação.
Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
22 Teus aborrecedores se vestirão de confusão, e a tenda dos ímpios não existirá mais.
De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
