Jó 38

1 Depois disto o Senhor respondeu a Job dum redemoinho, e disse:

Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:

2 Quem é este que escurece o conselho com palavras sem conhecimento?

Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?

3 Agora cinge os teus lombos, como homem; e perguntar-te-ei, e tu me ensina.

Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.

4 Onde estavas tu, quando eu fundava a terra? faze-mo saber, se tens inteligência.

Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!

5 Quem lhe pôs as medidas? se tu o sabes; ou quem estendeu sobre ela o cordel?

Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?

6 Sobre que estão fundadas as suas bases? ou quem assentou a sua pedra da esquina,

Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,

7 Quando as estrelas da alva juntas alegremente cantavam, e todos os filhos de Deus jubilavam?

mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?

8 Ou quem encerrou o mar com portas, quando trasbordou e saiu da madre;

Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,

9 Quando eu pus as nuvens por sua vestidura, e a escuridão por envolvedouro?

da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp

10 Quando passei sobre ele o meu decreto, e lhe pus portas e ferrolhos;

og merket av en grense for det og satte bom og dører

11 E disse: Até aqui virás, e não mais adiante, e aqui se quebrarão as tuas ondas empoladas?

og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?

12 Ou desde os teus dias deste ordem à madrugada? ou mostraste à alva o seu lugar;

Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,

13 Para que pegasse dos fins da terra, e os ímpios fossem sacudidos dela;

forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?

14 E se transformasse como o barro, sob o selo, e se pusessem como vestidos;

Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,

15 E dos ímpios se desvie a sua luz, e o braço altivo se quebrante;

og de ugudelige unddras sitt lys, og den løftede arm knuses.

16 Ou entraste tu até às origens do mar? ou passeaste no mais profundo do abismo?

Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?

17 Ou descobriram-se-te as portas da morte? ou viste as portas da sombra da morte?

Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?

18 Ou com o teu entendimento chegaste às larguras da terra? faze-mo saber, se sabes tudo isto.

Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!

19 Onde está o caminho para onde mora a luz? e, quanto às trevas, onde está o seu lugar;

Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,

20 Para que as tragas aos seus limites, e para que saibas as veredas da sua casa?

så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?

21 Acaso tu o sabes, porque já então eras nascido, e por ser grande o número dos teus dias?

Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.

22 Ou entraste tu até aos tesouros da neve? e viste os tesouros da saraiva,

Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,

23 Que eu retenho até do tempo da angústia, até ao dia da peleja e da guerra?

som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

24 Onde está o caminho em que se reparte a luz, e se espalha o vento oriental sobre a terra?

Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?

25 Quem abriu para a inundação um leito, e um caminho para os relâmpagos dos trovões;

Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen

26 Para chover sobre a terra, onde não há ninguém, e no deserto, em que não há gente;

for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,

27 Para fartar a terra deserta e assolada, e para fazer crescer os renovos da erva?

for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?

28 A chuva porventura tem pai? ou quem gera as gotas do orvalho,

Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?

29 De cujo ventre procede o gelo? e quem gera a geada do céu?

Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?

30 Como debaixo de pedra as águas se escondem: e a superfície do abismo se coalha.

Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.

31 Ou poderás tu ajuntar as delícias das sete estrelas, ou soltar os atilhos do Orion?

Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?

32 Ou produzir as constelações a seu tempo? e guiar a Ursa com seus filhos?

Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?

33 Sabes tu as ordenanças dos céus? ou podes dispor do domínio deles sobre a terra?

Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

34 Ou podes levantar a tua voz até às nuvens, para que a abundância das águas te cubra?

Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?

35 Ou enviarás aos raios para que saiam, e te digam: Eis-nos aqui?

Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?

36 Quem pôs a sabedoria nas entranhas? ou quem deu ao sentido o entendimento?

Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

37 Quem numerará as nuvens pela sabedoria? ou os odres dos céus, quem os abaixará,

Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,

38 Quando se funde o pó numa massa, e se apegam os torrões uns aos outros?

når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?

39 Porventura caçarás tu preza para a leoa? ou fartarás a fome dos filhos dos leões,

Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,

40 Quando se agacham nos covis, e estão à espreita nas covas?

når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?

41 Quem prepara aos corvos o seu alimento, quando os seus pintainhos gritam a Deus e andam vagueando, por não terem de comer?

Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?