Jó 33
1 Assim, na verdade, ó Job, ouve as minhas razões, e dá ouvidos a todas as minhas palavras.
Men høyr no, Job, på talen min, lyd vel på alle mine ord!
2 Eis que já abri a minha boca: já falou a minha língua debaixo do meu paladar.
Sjå eg hev opna mine lippor, og tunga talar i min munn.
3 As minhas razões sairão da sinceridade do meu coração, e a pura ciência dos meus lábios.
Frå ærlegt hjarta kjem min tale, rein kunnskap lipporne ber fram.
4 O espírito de Deus me fez: e a inspiração do Todo-poderoso me deu vida.
Guds ånd er det som meg hev skapt, og Allvalds ande gjev meg liv.
5 Se podes responde-me, põe por ordem diante de mim a tua causa, e levanta-te.
Um du det kann, so gjev meg svar! Væpna deg mot meg, og stig fram!
6 Eis que sou de Deus, como tu: do lodo também eu fui cortado.
Eg er din likemann for Gud, eg og av leiret forma er.
7 Eis que não te perturbará o meu terror, nem será pesada sobre ti a minha mão.
Du tarv’kje vera rædd for meg, min trykk skal ikkje tyngja deg.
8 Na verdade que disseste aos meus ouvidos; e eu ouvi a voz das palavras, dizendo:
Men du hev sagt for øyro mine - eg høyrde ljoden av ditt ord -:
9 Limpo estou, sem transgressão: puro sou; e não tenho culpa.
«Eg skuldfri er og utan synd, eg flekkfri er og utan skuld;
10 Eis que acha contra mim achaques, e me considerou como seu inimigo.
men han fører uvensgrunnar mot meg og held meg for sin fiendsmann;
11 Põe no tronco os meus pés, e observa todas as minhas veredas.
han legg i stokken mine føter og vaktar alle mine vegar.»
12 Eis que nisto te respondo: Não foste justo; porque maior é Deus do que o homem.
Men du hev urett, svarar eg; Gud større er enn menneskja.
13 Por que razão contendeste com ele? porque não responde acerca de todos os seus feitos.
Men kvifor vil du klaga på han: Han aldri svarar i sin sak?
14 Antes Deus fala uma e duas vezes; porém ninguém atenta para isso.
På eit vis talar Gud, ja tvo, um enn dei ikkje agtar på det.
15 Em sonho ou em visão de noite, quando cai sono profundo sobre os homens, e adormecem na cama,
I draumar og i syn ved natt, når tunge svevnen fell på folk, når dei på lægjet ligg og blundar,
16 Então o revela ao ouvido dos homens, e lhes sela a sua instrução.
då let han øyro upp på folk, og innsiglar åtvaring til deim,
17 Para apartar o homem daquilo que faz, e esconder do homem a soberba.
for burt frå synd å driva mannen, og rydja ovmod ut or honom
18 Para desviar a sua alma da cova, e a sua vida de passar pela espada.
og berga sjæli hans frå gravi og livet hans frå spjotodd-daude.
19 Também na sua cama é com dores castigado; como também a multidão de seus ossos com fortes dores.
Han tuktast og med sjukelægje, med stendig uro inn til beini,
20 De modo que a sua vida abomina até o pão, e a sua alma a comida apetecível.
hans liv fær mothug imot brød, og sjæli hans mot lostemat.
21 Desaparece a sua carne à vista de olhos, e os seus ossos, que se não viam, agora aparecem:
Hans misser holdet, vert usjåleg, og beini morknar, syner ikkje,
22 E a sua alma se vai chegando à cova, e a sua vida ao que traz morte.
og sjæli ned mot gravi lutar, hans liv mot daude-englarne.
23 Se com ele pois houver um mensageiro, um intérprete, um entre milhares, para declarar ao homem a sua retidão,
Er det då yver han ein engel, ein millommann, ein utav tusund, som lærer mannen um hans plikt,
24 Então terá misericórdia dele, e lhe dirá: Livra-o, que não desça à cova; já achei resgate.
Han ynkast yver han og segjer: «Frels honom frå i grav å ganga! Eg hev ei løysepening funne.»
25 Sua carne se reverdecerá mais do que era na mocidade, e tornará aos dias da sua juventude.
Hans likam skal av helsa bløma, sin ungdom skal han atter få.
26 Deveras orará a Deus, o qual se agradará dele, e verá a sua face com júbilo, e restituirá ao homem a sua justiça.
Han bed til Gud og nåde fær, so han hans åsyn ser med jubel. Og so fær mannen att si rettferd.
27 Olhará para os homens, e dirá: Pequei, e perverti o direito, o que de nada me aproveitou.
Han syng for folk og segjer so: «Eg synda hev og krenkt det rette, men hev’kje fenge lika for det;
28 Porém Deus livrou a minha alma de que não passasse a cova; assim que a minha vida vê a luz.
mi sjæl frå gravi berga han, med gleda fær eg ljoset sjå.»
29 Eis que tudo isto obra Deus, duas e três vezes para com o homem;
Og sjå: alt dette gjerer Gud tvo gonger, ja tri gong’ mot mannen,
30 Para desviar a sua alma da perdição, e o alumiar com a luz dos viventes.
og ber hans sjæl frå gravi burt, so livsens ljos kann lysa for han.
31 Escuta pois, ó Job, ouve-me: cala-te, e eu falarei.
So gjev no gaum og høyr meg, Job, ver tagall du, so eg kann tala!
32 Se tens alguma coisa que dizer, responde-me: fala, porque desejo justificar-te.
Um du hev ord, so gjev meg svar! Tala, eg gjev deg gjerne rett.
33 Se não, escuta-me tu: cala-te, e ensinar-te-ei a sabedoria.
I anna fall so høyr på meg, teg medan eg deg visdom lærer!»
