Jó 31
1 Fiz concerto com os meus olhos: como pois atentaria numa virgem?
En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
2 Porque qual seria a parte de Deus de cima? ou a herança do Todo-poderoso para mim desde as alturas?
Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
3 Porventura não é a perdição para o perverso, o desastre para os que obram iniquidade?
Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
4 Ou não vê ele os meus caminhos, e não conta todos os meus passos?
Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5 Se andei com vaidade, e se o meu pé se apressou para o engano
Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
6 (Pese-me em balanças fieis, e saberá Deus a minha sinceridade),
- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
7 Se os meus passos se desviavam do caminho, e se o meu coração segue os meus olhos, e se às minhas mãos se apegou coisa alguma,
dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
8 Então semeie eu e outro coma, e seja a minha descendência arrancada até à raiz.
gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
9 Se o meu coração se deixou seduzir por uma mulher, ou se eu armei traições à porta do meu próximo,
Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
10 Então moa minha mulher para outro, e outros se encurvem sobre ela.
gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
11 Porque é uma infâmia, e é delito pertencente aos juízes.
For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
12 Porque fogo é que consomem até à perdição, e desarreigaria toda a minha renda.
det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
13 Se desprezei o direito do meu servo ou da minha serva, quando eles contendiam comigo,
Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
14 Então que faria eu quando Deus se levantasse? e, inquirindo a causa, que lhe responderia?
Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
15 Aquele que me fez no ventre não o fez também a ele? ou não nos formou do mesmo modo na madre?
Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
16 Se retive o que os pobres desejavam, ou fiz desfalecer os olhos da viúva,
Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
17 Ou só comi o meu bocado, e o órfão não comeu dele
Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
18 (Porque desde a minha mocidade cresceu comigo como com seu pai, e o guiei desde o ventre de minha mãe),
Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
19 Se a alguém vi perecer por falta de vestido, e ao necessitado por não ter coberta,
Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
20 Se os seus lombos me não abençoaram, se ele não se aquentava com as peles dos meus cordeiros,
Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
21 Se eu levantei a minha mão contra o órfão, porquanto na porta via a minha ajuda,
Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
22 Então caia do ombro a minha espadoa, e quebre-se o meu braço do osso.
Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
23 Porque o castigo de Deus era para mim um assombro, e eu não podia suportar a sua alteza.
For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
24 Se no ouro pus a minha esperança, ou disse ao ouro fino: Tu és a minha confiança;
Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
25 Se me alegrei de que era muita a minha fazenda, e de que a minha mão tinha alcançado muito;
Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
26 Se olhei para o sol, quando resplandecia, ou para a lua, caminhando gloriosa,
Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
27 E o meu coração se deixou enganar em oculto, e a minha boca beijou a minha mão,
blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
28 Também isto seria delito pertencente ao juiz: pois assim negaria a Deus que está em cima.
Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
29 Se me alegrei da desgraça do que me tem ódio, e se eu exultei quando mal o achou
Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30 (também não deixei pecar o meu paladar, desejando a sua morte com maldição),
Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31 Se a gente da minha tenda não disse: Ah, quem nos desse da sua carne! nunca nos fartariamos dela:
Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
32 O estrangeiro não passava a noite na rua; as minhas portas abria ao viandante.
Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33 Se, como Adão, encobri as minhas transgressões, ocultando o meu delito no meu seio;
Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
34 Porque eu temia a grande multidão, e o desprezo das famílias me apavoraria, e eu me calaria, e não sairia da porta.
fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
35 Ah quem me dera um que me ouvisse! eis que o meu intento é que o Todo-poderoso me responda, e que o meu adversário escreva um livro.
Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
36 Por certo que o levaria sobre o meu ombro, sobre mim o ataria por coroa.
Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
37 O número dos meus passos lhe mostraria: como príncipe me chegaria a ele.
jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
38 Se a minha terra clamar contra mim, e se os seus regos juntamente chorarem,
Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
39 Se comi a sua novidade sem dinheiro, e sufoquei a alma dos seus donos,
dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
40 Por trigo me produza cardos, e por cevada joio. Acabaram-se as palavras de Job.
gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
