Jó 27
1 E proseguiu Job em proferir o seu dito, e disse:
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
2 Vive Deus, que desviou a minha causa, e o Todo-poderoso, que amargurou a minha alma.
Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg
3 Que, enquanto em mim houver alento, e o sopro de Deus nos meus narizes,
- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese -:
4 Não falarão os meus lábios iniquidade, nem a minha língua pronunciará engano.
Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik.
5 Longe de mim que eu vos justifique: até que eu expire, nunca apartarei de mim a minha sinceridade.
Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig.
6 A minha justiça me apegarei e não a largarei: não me remorderá o meu coração em toda a minha vida.
Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager.
7 Seja como o ímpio o meu inimigo, e o que se levantar contra mim como o perverso.
La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig!
8 Porque qual será a esperança do hipócrita, havendo sido ávaro, quando Deus lhe arrancar a sua alma?
For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?
9 Porventura Deus ouvirá o seu clamor, sobrevindo-lhe a tribulação?
Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham?
10 Ou deleitar-se-á no Todo-poderoso? ou invocará a Deus em todo o tempo?
Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid?
11 Ensinar-vos-ei acerca da mão de Deus, e não vos encobrirei o que está com o Todo-poderoso.
Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne.
12 Eis que todos vós já o vistes: porque pois vos desvaneceis na vossa vaidade?
I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale?
13 Esta pois é a porção do homem ímpio para com Deus, e a herança, que os tiranos receberão do Todo-poderoso.
Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige:
14 Se os seus filhos se multiplicarem, será para a espada, e os seus renovos se não fartarão de pão.
Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med.
15 Os que ficarem dele na morte serão enterrados, e as suas viúvas não chorarão.
De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem.
16 Se amontoar prata como pó, e aparelhar vestidos como lodo;
Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere,
17 Ele os aparelhará, porém o justo os vestirá, e o inocente repartirá a prata.
så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele.
18 E edificará a sua casa como a traça, e como o guarda que faz a cabana.
Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig.
19 Rico se deita, e não será recolhido: seus olhos abre, e ele não será.
Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det er der ikke.
20 Pavores se apoderam dele como águas: de noite o arrebatará a tempestade.
Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort.
21 O vento oriental o levará, e ir-se-á, e o tempestuoso o arrebatará do seu lugar.
Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted.
22 E Deus lançará isto sobre ele, e não lhe poupará; irá fugindo da sua mão.
Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast.
23 Cada um baterá contra ele as palmas das mãos, e do seu lugar o assobiará.
Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted.
