Jó 23
1 Respondeu porém Job, e disse:
Da tok Job til orde og sa:
2 Ainda hoje a minha queixa está em amargura: a violência da minha praga mais se agrava do que o meu gemido.
Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
3 Ah se eu soubesse que o poderia achar! então me chegaria ao seu tribunal.
Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
4 Com boa ordem exporia ante ele a minha causa, e a minha boca encheria de argumentos.
Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
5 Saberia as palavras com que ele me responderia, e entenderia o que me dissesse.
Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
6 Porventura segundo a grandeza de seu poder contenderia comigo? não; ele só o põe em mim.
Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
7 Ali o reto pleitearia com ele, e eu me livraria para sempre do meu Juiz.
Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
8 Eis que se me adianto, ali não está: se torno para traz, não o percebo.
Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
9 Se obra a mão esquerda, não o vejo: se se encobre à mão direita, não o diviso.
er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
10 Porém ele sabe o meu caminho: prove-me, e sairei como o ouro.
For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
11 Nas suas pizadas os meus pés se afirmaram: guardei o seu caminho, e não me desviei dele.
Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
12 Do preceito de seus lábios nunca me apartei, e as palavras da sua boca guardei mais do que a minha porção.
Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
13 Mas, se ele está contra alguém, quem então o desviará? o que a sua alma quizer isso fará.
Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
14 Porque cumprirá o que está ordenado a meu respeito, e muitas coisas como estas ainda tem consigo.
For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
15 Por isso me perturbo perante ele, considero, e temo-me dele.
Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
16 Porque Deus macerou o meu coração, e o Todo-poderoso me perturbou.
Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
17 Porquanto não fui desarreigado antes das trevas, e nem encobriu com a escuridão o meu rosto.
fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.
