< Jó 18 >
1 Então respondeu Bildad, o suhita, e disse:
Då tok Bildad frå Suah til ords og sagde:
2 Até quando não fareis fim de palavras? considerai bem, e então falaremos.
«Kor lenge driv de jagt på ord? Gjev gaum, lat oss so talast ved!
3 Porque somos estimados como bestas, e imundos aos vossos olhos?
Kvi skal me reknast liksom fe, som ureine i dykkar augo?
4 Oh tu, que despedaças a tua alma na tua ira, será a terra deixada por tua causa? e remover-se-ão as rochas do seu lugar?
Å, du som riv deg sund i sinne, skal jordi øydast for di skuld? Skal fjellet flytjast frå sin stad?
5 Na verdade, a luz dos ímpios se apagará, e a faísca do seu fogo não resplandecerá.
Men sløkt vert ljoset for den vonde, og hans åre-eld skal ikkje skina.
6 A luz se escurecerá nas suas tendas, e a sua lâmpada sobre ele se apagará.
I tjeldet hans vert ljoset myrkt, og lampa sloknar yver han.
7 Os passos do seu poder se estreitarão, e o seu conselho o derribará.
Hans sterke stig vert snævra inn; han snåvar yver sine planar.
8 Porque por seus próprios pés é lançado na rede, e andará nos fios enredados.
Hans fot vert fløkt i garnet inn, og upp i netet ferdast han;
9 O laço o apanhará pelo calcanhar, e prevalecerá contra ele o salteador.
og snara triv um hælen hans, og gildra tek på honom fat.
10 Está escondida debaixo da terra uma corda, e uma armadilha na vereda,
I jordi løynde gildror lurer, og fellor ventar på hans veg.
11 Os assombros o espantarão em redor, e o farão correr de uma parte para a outra, por onde quer que apresse os passos.
Og rædslor trugar rundt ikring og skræmer han for kvart eit stig.
12 Será faminto o seu rigor, e a destruição está pronta ao seu lado.
Ulukka hungrar etter han, og vondt vil føra han til fall,
13 O primogênito da morte consumirá as costelas da sua pele: consumirá, digo, os seus membros.
vil eta kvar ein led og lem, ja, det vil daudens eldste son.
14 A sua confiança será arrancada da sua tenda, e isto o fará caminhar para o rei dos assombros.
Hans trygd er rivi frå hans tjeld; du sender han til rædsle-kongen.
15 Morará na sua mesma tenda, não lhe ficando nada: espalhar-se-á enxofre sobre a sua habitação.
I huset hans bur framande, det vert strått svåvel på hans bustad.
16 Por debaixo se secarão as suas raízes, e por de cima serão cortados os seus ramos.
Hans rot i grunnen turkar ut; den høge kruna visnar burt.
17 A sua memória perecerá da terra, e pelas praças não terá nome.
Hans minne kverv frå jordi burt, og namnlaus vert han vidt og breidt.
18 Da luz o lançarão nas trevas, e afugenta-lo-ão do mundo.
Frå ljos til myrker driv dei honom og jagar han frå landi burt.
19 Não terá filho nem neto entre o seu povo, e resto nenhum dele ficará nas suas moradas.
Han barnlaus vert i eige folk; i heimen hans slepp ingen undan.
20 Do seu dia se espantarão os vindouros, e os antigos serão sobresaltados de horror.
Og vestmenn støkk for dagen hans, og austmenn vert av rædsla slegne.
21 Tais são, na verdade, as moradas do perverso, e este é o lugar do que não conhece a Deus.
Just soleis gjeng det nidings hus, den heim der ingen kjenner Gud.»