Jó 16
1 Então respondeu Job, e disse:
Da tok Job til orde og sa:
2 Tenho ouvido muitas coisas como estas: todos vós sois consoladores molestos.
Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
3 Porventura não terão fim estas palavras de vento? ou que te irrita, para assim responderes?
Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
4 Falaria eu também como vós falais, se a vossa alma estivesse em lugar da minha alma? ou amontoaria palavras contra vós, e menearia contra vós a minha cabeça?
Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
5 Antes vos fortaleceria com a minha boca, e a consolação dos meus lábios abrandaria a dor.
jeg kunde styrke eder med min munn, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
6 Se eu falar, a minha dor não cessa, e, calando-me eu, que mal me deixa?
Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
7 Na verdade, agora me molestou: tu assolaste toda a minha companhia.
Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
8 Testemunha disto é que já me fizeste enrugado, e a minha magreza já se levanta contra mim, e no meu rosto testifica contra mim.
Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
9 Na sua ira me despedaçou, e ele me perseguiu; rangeu os seus dentes contra mim: aguça o meu adversário os seus olhos contra mim.
Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
10 Bocejam com a sua boca contra mim; com desprezo me feriram nos queixos, e contra mim se ajuntam todos.
De spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
11 Entrega-me Deus ao perverso, e nas mãos dos ímpios me faz cair.
Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
12 Descançado estava eu, porém ele me quebrantou; e pegou-me pela cerviz, e me despedaçou; também me pôs por seu alvo.
Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
13 Cercam-me os seus flecheiros; atravessa-me os rins, e não me poupa, e o meu fel derrama em terra.
Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
14 Quebranta-me com quebranto sobre quebranto: arremete contra mim como um valente.
Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
15 Cosi sobre a minha pele o saco, e revolvi a minha cabeça no pó.
Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet;
16 O meu rosto todo está descorado de chorar, e sobre as minhas pálpebras está a sombra da morte:
mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
17 Não havendo porém violência nas minhas mãos, e sendo pura a minha oração.
Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
18 Ah! terra, não cubras o meu sangue; e não haja lugar para o meu clamor!
Å jord, dekk ikke mitt blod, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!
19 Eis que também agora está a minha testemunha no céu, e a minha testemunha nas alturas.
Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.
20 Os meus amigos são os que zombam de mim; os meus olhos se desfazem em lágrimas diante de Deus.
Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,
21 Ah! se se pudesse contender com Deus pelo homem, como o filho do homem pelo seu amigo!
at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;
22 Porque se passarão poucos anos; e eu seguirei o caminho por onde não tornarei.
for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.
