Jó 13
1 Eis que tudo isto viram os meus olhos, e os meus ouvidos o ouviram e entenderam.
Ja, allting hev mitt auga set og øyra høyrde og forstod;
2 Como vós o sabeis, o sei eu também; não vos sou inferior.
alt det de veit, det veit eg og; for dykk eg ei tilbake stend.
3 Mas eu falarei ao Todo-poderoso, e quero defender-me para com Deus.
Men eg til Allvalds Gud vil tala, med Gud eg vil til retten ganga;
4 Vós porém sois inventores de mentiras, e vós todos médicos que não valem nada.
Men de vil dekkja til med lygn, er berre ugagnslækjarar.
5 Oxalá vos calasseis de todo! que isso seria a vossa sabedoria.
Å, gjev de vilde tegja still, so kunde det for visdom gjelda.
6 Ouvi agora a minha defesa, e escutai os argumentos dos meus lábios.
Høyr på den skrapa eg vil gjeva, merk når mi lippa åtak gjer!
7 Porventura por Deus falareis perversidade? e por ele falareis engano?
Vil de forsvara Gud med lygn? Vil de hans sak med urett verja?
8 Ou fareis aceitação da sua pessoa? ou contendereis por Deus?
Vil de for honom gjera mismun, og spela Guds sakførarar?
9 Ser-vos-ia bom, se ele vos esquadrinhasse? ou zombareis dele, como se zomba de algum homem?
Gjeng det dykk vel, når han dykk prøver? Kann de han narra som eit mennesk’?
10 Certamente vos repreenderá, se em oculto fizerdes aceitação de pessoas.
Han skal so visst dykk straffa strengt, um de slik mismunn gjer i løynd.
11 Porventura não vos espantará a sua alteza? e não cairá sobre vós o seu temor?
Med høgdi si han skræmar dykk, hans rædsla yver dykk skal falla.
12 As vossas memórias são como a cinza: as vossas alturas como alturas de lodo.
Og dykkar kraft-ord vert til oska, og dykkar prov til blaute leir.
13 Calai-vos perante mim, e falarei eu, e que fique aliviado algum tanto.
Teg stilt, lat meg tala ut, so fær det gå meg som det kann!
14 Por que razão tomo eu a minha carne com os meus dentes, e ponho a minha vida na minha mão?
Kvi skuld’ eg ta mitt kjøt i tenner? Og halda livet mitt i handi?
15 Ainda que me matasse, nele esperarei; contudo os meus caminhos defenderei diante dele.
Han drep meg, ei eg ventar anna, mi ferd for han lik’vel eg hævdar.
16 Também ele será a salvação minha: porém o hipócrita não virá perante o seu rosto
Men ogso det skal hjelpa meg; hjå han fær ingen urein møta.
17 Ouvi com atenção as minhas razões, e com os vossos ouvidos a minha declaração.
So høyr då det eg segja vil; lat meg for dykkar øyro tala!
18 Eis que já tenho ordenado a minha causa, e sei que serei achado justo.
Eg saki hev til rettes lagt; eg skal få rett, det veit eg visst.
19 Quem é o que contenderá comigo? se eu agora me calasse, daria o espírito.
Kven er det som med meg kann strida? Eg skulde tegja stilt og døy.
20 Duas coisas somente não faças para comigo; então me não esconderei do teu rosto:
Tvo ting må du spara meg for; då løyner eg meg ikkje for deg:
21 Desvia a tua mão para longe, de sobre mim, e não me espante o teu terror.
Di hand lyt burt frå meg du taka, lat ei di rædsla skræma meg!
22 Chama, pois, e eu responderei; ou eu falarei, e tu responde-me.
Stemn meg so inn! eg stend til svars; eller eg talar og du svarar.
23 Quantas culpas e pecados tenho eu? notifica-me a minha transgressão e o meu pecado.
Kor mange brot og synder hev eg? Seg meg mi misgjerd og mi synd!
24 Porque escondes o teu rosto, e me tens por teu inimigo?
Kvifor vil du di åsyn løyna og for ein fiend’ halda meg?
25 Porventura quebrantarás a folha arrebatada do vento? e perseguirás o restolho seco?
Vil eit burtblåse blad du skræma? Forfylgja du eit visna strå? -
26 Porque escreves contra mim amarguras e me fazes herdar as culpas da minha mocidade?
Når du idømer meg slik straff og let meg erva ungdoms synder
27 Também pões no tronco os meus pés, e observas todos os meus caminhos, e marcas as solas dos meus pés.
og legg i stokken mine føter, og vaktar alle mine vegar, slær krins um mine foteblad.
28 Envelhecendo-se entretanto ele com a podridão, e como o vestido, ao qual roi a traça.
Og det mot ein som morkna er, lik klædeplagg som mol et upp.
