Jó 12
1 Então Job respondeu, e disse:
Då svara Job og sagde:
2 Na verdade, que só vós sois o povo, e convosco morrerá a sabedoria.
«Ja visst, de er dei rette folk, og visdomen døyr ut med dykk.
3 Também eu tenho um coração como vós, e não vos sou inferior: e quem não sabe tais coisas como estas?
Men eg hev vit so vel som de; eg ei til atters stend for dykk; kven kjenner ikkje dette fyrr?
4 Eu sou irrisão aos meus amigos; eu, que invoco a Deus, e ele me responde; o justo e o reto servem de irrisão.
Til spott for venen min vert eg som bad til Gud og bønhøyrd vart. Til spott vert rettvis mann og ærleg.
5 Tocha desprezível é na opinião do que está descançado, aquele que está pronto a tropeçar com os pés.
Vanvyrd ulukka! tenkjer trygg mann, vanvyrdnad ventar deim som vinglar.
6 As tendas dos assoladores tem descanço, e os que provocam a Deus estão seguros; nas suas mãos Deus lhes põe tudo.
Valdsmenn bur roleg i sitt tjeld; trygge er dei som tergar Gud, dei som hev Gud i neven sin.
7 Mas, pergunta agora às bestas, e cada uma delas to ensinará: e às aves dos céus, e elas to farão saber;
Spør bølingen, han skal deg læra, og fugl i luft, han segja skal,
8 Ou fala com a terra, e ela to ensinará: até os peixes do mar to contarão.
og tal til jordi, ho skal læra, og fisk i hav, skal melda deg:
9 Quem não entende por todas estas coisas que a mão do Senhor faz isto?
Kven skynar ei på alt i hop, at Herrens hand hev skapa det?
10 Em cuja mão está a alma de tudo quanto vive, e o espírito de toda a carne humana.
Kvar livand’ sjæl han hev i handi og åndi åt kvart menneskje.
11 Porventura o ouvido não provará as palavras, como o paladar gosta as comidas?
Vert ordi ei med øyra prøvde, som du med gomen maten smakar?
12 Com os idosos está a sabedoria, e na longura de dias o entendimento.
Hjå folk med gråe hår er visdom, og vit hjå deim som liver lenge.
13 Com ele está a sabedoria e a força: conselho e entendimento tem.
Hjå honom visdom er og kraft, hjå honom råd og dømekraft.
14 Eis que ele derriba, e não se reedificará: encerra o homem, e não se lhe abrirá.
Når han riv ned, kven byggjer upp? Når han set fast, kven løyser ut?
15 Eis que ele retém as águas, e se secam; e as larga, e transtornam a terra.
Han stengjer vatnet, turkar det, slepper det, so det jordi øyder.
16 Com ele está a força e a sabedoria: seu é o errante e o que o faz errar.
Hjå honom kraft og klokskap er; han eig båd’ vegvill og vill-leidar;
17 Aos conselheiros leva despojados, e aos juízes faz desvairar.
rådsherrar fører han som fangar, og domarar han gjer til dårar.
18 Solta a atadura dos reis, e ata o cinto aos seus lombos.
Han løyser konge-styring upp, legg reip kring livet på deim sjølve.
19 Aos príncipes leva despojados, aos poderosos transtorna.
Han fører prestar plundra burt og øyder ut eld’-gamle ætter.
20 Aos acreditados tira a fala, e toma o entendimento aos velhos.
Han mælet tek frå øvde talar og vitet frå dei gamle menn,
21 Derrama desprezo sobre os príncipes, e afrouxa o cinto dos violentos.
og yver stormenn skam han øys og løyser beltet på dei sterke.
22 As profundezas das trevas manifesta, e a sombra da morte traz à luz.
Han myrkret driv or holor ut og fører dimma fram i dagen.
23 Multiplica as gentes e as faz perecer; espalha as gentes, e as guia.
Han aukar folk og tynar deim; han spreider folk og fører deim;
24 Tira o coração aos chefes das gentes da terra, e os faz vaguear pelos desertos, sem caminho.
Han vitet tek frå jordheimsfyrstar og let veglaus heid deim vildra;
25 Nas trevas andam às apalpadelas, sem terem luz, e os faz desatinar como ébrios.
dei sviv i myrkret utan ljos, han let dei raga liksom drukne.
