Jó 11
1 Então respondeu Sofar, o naamathita, e disse
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Porventura não se dará resposta à multidão de palavras? E o homem falador será justificado?
Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
3 As tuas mentiras se hão de calar os homens? E zombarás tu sem que ninguém te envergonhe?
Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
4 Pois tu disseste: A minha doutrina é pura, e limpo sou aos teus olhos.
Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
5 Mas, na verdade, oxalá que Deus falasse e abrisse os seus lábios contra ti!
Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6 E te fizesse saber os segredos da sabedoria, que ela é multíplice em eficácia; pelo que sabe que Deus exige de ti menos do que merece a tua iniquidade.
og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7 Porventura alcançarás os caminhos de Deus? ou chegarás à perfeição do Todo-poderoso?
Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
8 Como as alturas dos céus é a sua sabedoria; que poderás tu fazer? mais profunda do que o inferno, que poderás tu saber? (Sheol h7585)
Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? (Sheol h7585)
9 Mais comprida é a sua medida do que a terra: e mais larga do que o mar.
Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10 Se ele destruir, e encerrar, ou se recolher, quem o fará tornar para traz?
Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
11 Porque ele conhece aos homens vãos, e vê o vício; e não o terá em consideração?
For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
12 Mas o homem vão é falto de entendimento; sim, o homem nasce como a cria do jumento montez.
og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
13 Se tu preparaste o teu coração, e estendeste as tuas mãos para ele!
Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14 Se há iniquidade na tua mão, lança-a para longe de ti e não deixes habitar a injustiça nas tuas tendas.
er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15 Porque então o teu rosto levantarás sem mácula: e estarás firme, e não temerás.
ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16 Porque te esquecerás dos trabalhos, e te lembrarás deles como das águas que já passaram
for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
17 E a tua vida mais clara se levantará do que o meio dia; ainda que seja trevas, será como a manhã.
Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
18 E terás confiança; porque haverá esperança; e buscarás e repousarás seguro.
Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
19 E deitar-te-ás, e ninguém te espantará; muitos suplicarão o teu rosto.
Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
20 Porém os olhos dos ímpios desfalecerão, e perecerá o seu refúgio: e a sua esperança será o expirar da alma
Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
