Isaías 3
1 Porque, eis que o Senhor Deus dos exércitos tirará de Jerusalém e de Judá o bordão e o cajado: a todo o sustento de pão, e a toda a borda d'água;
For sjå Herren, Allhers-Herren, skal taka burt frå Jerusalem og Juda kvar studnad og stav, kvar studnad av mat, og kvar studnad av vatn,
2 Ao valente, e ao soldado, ao juiz, e ao profeta, e ao adivinho, e ao ancião,
kjempa og stridsmann, domar og profet, spåmann og styresmann,
3 Ao capitão de cincoênta, e ao respeitável, e ao conselheiro, e ao sábio entre os artífices, e ao eloquente.
femtimanns-førar og vyrdingsmann, rådsherre og handverksmeister og trollkunnig mann.
4 E dar-lhes-ei mancebos por príncipes, e crianças dominarão sobre eles.
Og eg skal gjeva deim unggutar til styrarar, og gutehått skal råda yver deim.
5 E o povo será oprimido; um será contra o outro, e cada um contra o seu próximo: o menino se atrevera contra o ancião, e o vil contra o nobre.
Og folket - den eine skal plåga den andre, kvar ein sin granne. Guten skal setja seg upp imot den gamle, fanten imot fagnamannen.
6 Quando algum travar de seu irmão da casa de seu pai, dizendo: Capa tens, sê nosso príncipe, e toma sob a tua mão esta ruína;
Når det då hender, at ein fær tak i ein annan i huset åt far hans, og segjer: «Du eig då ein klædnad, ver du styraren vår! Tak då rådvelde yver dette fallande riket!»
7 Então levantará a sua voz naquele dia, dizendo: Não posso ser médico, nem tão pouco há em minha casa pão, nem vestido algum: não me ponhais por príncipe do povo.
då skal han svara og segja: «Eg er ingen sårlækjar, i mitt hus er korkje brød eller klæde; gjer ikkje meg til styrar yver folket!»
8 Porque tropeçou Jerusalém, e Judá é caído; porquanto a sua língua e as suas obras são contra o Senhor, para irritarem os olhos da sua glória.
For Jerusalem snåvar og Juda fell, av di dei i ord og gjerd stend Herren imot, og er tråssuge framfor hans herlegdoms åsyn.
9 A aparência das suas faces testifica contra eles; e publicam os seus pecados como Sodoma; não os dissimulam: ai da sua alma! porque se fazem mal a si mesmos.
Sjølve andlitssvipen deira vitnar imot deim, og liksom i Sodoma talar dei utan dulsmål um syndi si. Ve deira sjæl! For dei valdar seg sjølv ulukka.
10 Dizem ao justo que bem lhe irá; que comerão do fruto das suas obras.
Seg um den rettferdige at det skal ganga honom godt; frukti av si gjerning skal han njota.
11 Ai do ímpio! mal lhe irá: porque o galardão das suas mãos se lhe dará.
Men usæl den ugudlege! honom skal det ganga ille; hans eigne gjerningar hemnar seg på honom sjølv.
12 Os exatores do meu povo são crianças, e mulheres dominam sobre ele: ah, povo meu! os que te guiam te enganam, e devoram o caminho das tuas veredas.
Styraren yver mitt folk er eit barn, og kvinnor råder yver det. Mitt folk, førarane dine fører deg vilt, og gjer vegen du skal fara til villstig.
13 O Senhor se apresenta a pleitear, e se põe a julgar os povos.
Herren hev stige fram, han vil føra sak, han stend og vil døma folki.
14 O Senhor vem em juízo contra os anciãos do seu povo, e contra os seus príncipes; porque vós consumistes esta vinha, o despojo do aflito está em vossas casas.
Herren held rettargang med sitt folks styresmenner og hovdingar: «De hev plundra vinhagen! Ran frå fatigmannen er i husi dykkar!
15 Que tendes vós, que atropelais o meu povo e moeis as faces dos aflitos? diz o Senhor, o Deus dos exércitos.
Korleis kann de soleis skamfara mitt folk og trakka dei fatige under fot?» segjer Herren, Allhers-Herren.
16 Diz ainda mais o Senhor: Porquanto as filhas de Sião se exalçam, e andam com o pescoço emproado, fazendo acenos com os olhos, e, indo andando, andam como dançando, e cascavelando com os pés
Og Herren segjer: «Av di Sions døtter briskar seg og gjeng med bratt nakke og spelar med augo, og gjeng og trippar og ringlar med fotringarne sine,
17 Portanto o Senhor fará calva a mioleira das filhas de Sião, e o Senhor descobrirá as suas vergonhas.
so skal Herren gjera kruna skurvut på Sions døtter, og Herren skal nækja deira blygsla.
18 Naquele dia tirará o Senhor o enfeite das ligas, e as redezinhas, e as luetas,
På den dagen tek Herren frå deim all stasen deira: Fotringar, panneband, halssylgjor,
19 Os pendentes, e as manilhas, e os vestidos resplandecentes,
øyredobbor, armband, slør,
20 Os diademas, e os enfeites dos braços, e os cendaes, e as bocetas cheirosas, e as arrecadas,
hovudpryda, fotkjedor, belte, lukteflaskor, amulettar,
21 Os anéis, e as jóias pendentes do nariz,
fingergull, naseringar,
22 Os vestidos de festa, e os mantos, e as coifas, e os alfinetes,
høgtidsbunader, kåpor, kasteplagg, pungar,
23 Os espelhos, e as capinhas de linho finíssimas, e as toucas, e os véus.
speglar, serkjer, huvor, flor.
24 E será que em lugar de cheiro suave haverá fedor; e por cinto uma corda; e em lugar de encrespadura de cabelos, calva; e em lugar de veste larga, cingimento de saco; e queimadura em lugar de formosura.
Og det skal verta illtev i staden for godange, reip i staden for belte, fleinskalle i staden for flettor, sekkjety i staden for høgtidstidsbunad og svidmerke i staden for vænleik.
25 Teus varões cairão à espada, e teus valentes na peleja.
Mennerne dine skal falla for sverd og kjemporne dine i krig.
26 E as suas portas gemerão e prantearão; e ela, ficando desolada, se assentará no chão.
Og portarne hennar skal gråta og låta, og einsleg sit ho att i gruset.»
