< Hebreus 3 >

1 Pelo que, irmãos santos, participantes da vocação celestial, considerai a Jesus Cristo, apóstolo e sumo sacerdote da nossa confissão,
Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
2 Sendo fiel ao que o constituiu, como também Moisés, em toda a sua casa.
han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
3 Porque ele é tido por digno de tanto maior glória do que Moisés, quanto mais honra do que a casa tem aquele que a edificou.
For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
4 Porque toda a casa é edificada por alguém, porém o que edificou todas as coisas é Deus.
Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
5 E, na verdade, Moisés foi fiel em toda a sua casa, como servo, para testemunho das coisas que se haviam de dizer;
og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
6 Mas Cristo, como Filho sobre a sua própria casa, a qual casa somos nós, se tão somente retivermos firme a confiança e a glória da esperança até ao fim.
men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
7 Portanto, como diz o Espírito Santo, se ouvirdes hoje a sua voz,
Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
8 Não endureçais os vossos corações, como na provocação, no dia da tentação no deserto
da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
9 Onde vossos pais me tentaram, me provaram, e viram por quarenta anos as minhas obras.
hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
10 Por isso me indignei contra esta geração, e disse: Estes sempre erram em seu coração, e não conheceram os meus caminhos:
derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
11 Assim jurei na minha ira que não entrarão no meu repouso.
så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
12 Olhai, irmãos, que nunca haja em nenhum de vós um coração mau e infiel, para se apartar do Deus vivo.
Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
13 Antes exortai-vos uns aos outros cada dia, durante o tempo que se nomeia Hoje, para que nenhum de vós se endureça pelo engano do pecado;
men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
14 Porque estamos feitos participantes de Cristo, se retivermos firmemente o princípio da nossa confiança até ao fim.
for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
15 Entretanto se diz: Hoje, se ouvirdes a sua voz, não endureçais os vossos corações, como na provocação.
Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
16 Porque, havendo-a alguns ouvido, o provocaram; porém não todos os que sairam por Moisés do Egito.
hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
17 Mas com quem se indignou por quarenta anos? Não foi porventura com os que pecaram, cujos corpos cairam no deserto?
Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
18 E a quem jurou que não entrariam no seu repouso, senão aos que foram desobedientes?
Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
19 E vemos que não puderam entrar por causa da sua incredulidade.
Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.

< Hebreus 3 >